Pappas Jente

Ingen vanlig dag

Jeg stod opp klokka sju som vanlig, spiste frokost og alt det der.
Jeg såg på klokka, ti på sju viste den.
"Shit" sa jeg lavt for meg selv og skyndta meg i all hast for å rekke jobben til klokka åtte.

Jeg rakk det akkurat i tide,
det var kanskje to minutt ifra å komme for sent.
Jobben min er for det meste ganske krevende, men veldig kjedelig.
Jeg jobber som advokat for små saker som er enkle å løse, juridisk sett.
Jeg sitter foran en data mesteparten av arbeidsdagene mine.
Noen ganger svarer jeg på telefoner og møter klienter, er i retten og sånt.

Arbeidsdagen gikk ganske fort.
Jeg bare satt foran datan og svarte på telefonen.
Når jeg skulle til å gå hjem, ringte telefonen. Ganske uventet spurde meg.
"Hallo. William Martinsen her. Hva kan jeg hjelpe deg med" svarte jeg i telefonen, så ble jeg stille og ventet på svar fra den andre enden.
"Hallo. Det er Bea Hansen.
Husker du meg?" Sa hun lavt, og ble nesten litt hulkete i stemmen.
Jeg tenkte meg raskt om.
"Bea Hansen?" Spurte jeg.
"Ja." Sa hun bare lavt.
"Fra den festen for et år siden. Den festen som din kompis, Lars hadde." Forklarte hun.
"Åja den, ja." Sa jeg, det ringte en liten bjelle.
"Hva med den? Har det skjedd noe?" Spurte jeg plutselig, uten å tenke meg om.
"Ja." "Kan vi møtest? Det er noe jeg må fortelle deg." Sa Bea litt høyere enn før.
"Ja, greit. Når skal vi møtest?" Spurte jeg. "Og hvor?" Tilføyde jeg fort.
"Når passer det?" Spurte hun.
"I kveld? Hjemme hos meg?" Foreslo jeg.
"Ja, Okei. Klokka sju? Passer det?"
Spurte hun og ble helt stille.
"Ja." "Snakkes." Svarte jeg og la på etter å ha sagt hade.

-Kommenter et smilefjes om du he lest ditte.🙂