Pappas Jente

Midnattstanker

Somme ganger føler jeg meg nedenfor, demotivert og håpløs. Som om livet ikke har mening lenger. Som om hjertet banker uten grunn. Og fuglenes sang mister rytmen, gir meg hodeverk og holder meg oppe om nettene. Dagene blir lange og nettene blir korte. Og livet blir et endeløst mareritt. Vet du hva jeg gjør da? Jeg går meg en tur. Når solen går ned og lysene sløkkes. Jeg legger Leah (som allerede sover) i vognen. Går ut i bare joggebukse og t-skjorte, i sommerregnet. Lar regnet hølje ned og gjøre meg søkkvåt. Så t-skjorten klammer seg til magen og brystkassen. Og hva gjør jeg? Jeg smiler, for første gang på veldig lenge. Jeg ser magien i regnet. Hver dråpe har sin mening. Og plutselig, er det ikke så ille lenger. Jeg overlever. Jeg kommer meg gjennom det, sakte, men sikkert. Somme ganger må man bare se det posetive i ting. Somme ganger er det ikke så ille som du tror. Tankene i hodet ditt kan gjøre alt verre til tider. De kan ta sannheten og snu den opp ned, vri den syv ganger rundt og riste den til du ikke ser forskjellen på svart og hvitt lenger.

Sannheten er at det fins ingenting kalt god lykke. Sannheten er at vil komme gode dager, og det vil komme ikke fullt så gode dager. Men du kommer deg gjennom det. Det er ikke tilfeldig. Det er ditt valg, om du klarer deg eller ikke. Det handler om hvordan du tenker og hva du tillater deg å tenke. Gjør det beste ut av det. Valget er ditt.

Til alle der ute som føler seg nedenfor, har en dårlig dag, lider av angst, depresjon, etc, eller annet, dette er til dere. Det blir bedre, stol på meg.