Pappas Jente

Skal vi feire, eller gråte?

Vi sitter i stua til Lars. Leah sover i vognen sin. "Leah er snart et år nå" sier jeg og ser bort på Lars som stirrer inn i tv-en. "Ja.. Skal dere feire?" Spør Lars. "Veit ikke helt egentlig" sier jeg. "Vi skal jo flytte til USA snart, vet du" forsetter jeg. "Ja men vi kan jo ha en fest nå i helgen, som en både bursdag og avskjedsfest" sier Lars fort. "Men hvem skal vi invetere da liksom?" Spør jeg. "Det er et godt spørsmål.. Hva med familien din, min og noen venner?" Foreslår Lars. "Ja, det er en god idé" svarer jeg.
"Marte kommer snart hjem med Phillip" sier Lars. Han ser på klokken som henger på veggen. "Skal vi lage middag?" Spør Lars og reiser seg fra sofa'n. "Ja, det kan vi. Jeg må bare sjekke om Leah sover" svarer jeg og går ut til vogna. Og der ligger hun og sover. Jeg løfter henne forsiktig opp og i det øyeblikk, våkner hun. Og i det øyeblikk hun våkner, skriker hun. Jeg går inn igjen med henne liggende på armen med hodet over skulderen min. Hun skriker forsatt. Lars ser på meg med et «var det nødvendig?» blikk. "Hva skal vi lage?" spør jeg og ser på Lars. Han ser inn i kjøleskapet. Jeg ser ned på Leah. Hun har snart sovnet igjen. "Vi kan lage omelett" sier Lars og tar ut noen egg. "Okei" sier jeg og setter ned Leah på et teppe på gulvet i stua. I det øyeblikk, kommer Marte (dama til Lars) inn med Philip sovende i et sånt bilsete for babyer. "Hei William" sier hun og jeg svarer "hei" tilbake. "Hei" sier hun til Lars og kysser han på kinnet. "Hei" svarer han tilbake. "Hva skjer her?" spør Marte og setter ned bilsetet. "Vi skal til å lage middag" sier jeg "og vi planlegger en fest" tilføyer Lars. "Åja.. Hvilken fest?" spør Marte. "En avskjeds/bursdagsfest" sier jeg. "Hvem har bursdag?" Spør Marte. "Kongen" sier Lars og ler. "Jasså? Hvor gammel blir han?" spør Marte og later som om hun ikke forsto det. "Leah blir ett år" sier jeg. "Åja, of course" svarer Marte som om hun visste det. Eller kanskje det bare var åpenlyst. "Vi flytter snart" sier jeg. Marte ser på meg med et granskende blikk. "Hvor?" Spør hun. "USA" svarer jeg kjapt. "Til Wisconsin" tilføyer jeg. "Hvorfor må du flytte?" spør Lars i en trist mine. De kvikke øynene hans er triste nå. De har mistet glansen. Den glansen de alltid har hatt. Det trengst en løyn for mye for å få dem tilbake sånn de var, skinnende og fulle av liv. Det er slik de alltid har vert. "Jeg har fått et tilbud om en jobb der nede, vet du" svarer jeg. Plutselig blir jeg trist jeg også. Jeg kommer til å savne dem, Lars, Marte, Phillip, David og foreldrene mine. Men valget er tatt. Vi skal flytte og det ganske snart. Huset står klart og venter på oss. Et nytt eventyr venter på oss der. I USA. Vi skal le, vi skal gråte og vi skal leve livet vårt der nede. Om vi blir der til vi dør, det vet ingen, men en ting vet jeg. Mitt barn skal vokse opp der nede. "William? Kommer du?" Spør Lars. "Du har stått og stirret ut i luften i ti minutter nå". "Eh.. Ja, jeg kommer" svarer jeg og løfter opp Leah.

Det va d for dinne gong. Håpe du likte dinne delen. D va ganske vemodigt å skrive dinne delen, heheh.. Feel free to vote.
Og forresten, tusen takk for 1K. Dåkke he ingen anelse kor masse d betyr for mej. Takk til alle som he tatt sej bryet til å lese.