Pappas Jente

Gammel dame på villspor

Hun gir tegn til at jeg skal heise ned vindusruta, og det gjør jeg. Jeg ser forskrekket på henne. "Unnskyld meg, men vi har det ganske travelt. Kan du si hva du ville så jeg kan kjøre videre?" Spør jeg irretert. "Jeg er Beas mor" begynner hun. "William Martinsen" sier jeg og strekker frem hånden. Hun rister den motvillig og jeg sier "nå, hva vil du?". "Har du skrevet under på noen papirer som ga deg full foreldrerett for Leah?" Spør hun. "Ja, det har jeg. Hvordan det?" Svarer jeg. Jeg er fortsatt forvirret, men litt mindre enn før. Jeg begynner å forstå hva hun vil nå. "Jeg vil ha foreldreretten ovenfor Leah" sier hun. Jeg kan se på henne at hun mener alvor. Hun nøler ikke. Ikke et sekund. Men jeg er Leahs far, og sånn vil det alltid være. Uansett om Beas mor prøver å ta henne fra meg eller noen andre. "Dessverre, hun er mitt barn. Jeg har foreldreretten og sånn kommer det til å være. Du kan sikkert komme og besøke oss engang" svarer jeg med en bestemt mine. Hun virker ikke like skråsikker nå lenger. Det er som om hun krymper seg innvendig. "Greit. Kanskje det" svarer hun. "Hade" sier jeg. Jeg er utålmodig nå. "Hade, velkommen til ditt værste mareritt" sier hun, snur seg og går. "Velkommen til ditt værste mareritt"? Hva skal det bety? Skal jeg liksom være redd for en gammel dame? Jeg gleder meg til å se hva hun planlegger assa. Dette kan vel ikke gå så langt. Jeg er advokat, jeg vet hva jeg driver med.

Hei, sorry for at jeg ikke har skrevet på en stund, men er er en ny del. Jeg mangler litt inspirasjon for tiden. Jeg skal prøve å skrive oftere. Håper du likte denne delen, om du har forslag/idéer eller meninger, etc kan du gjerne kommentere eller sende en melding. Ha en god helg :)