Pappas Jente

Februar

No begynde ej å skrive vidare på det etter ei stond. Les den markerte teksta nederst når du e ferdi å lese, e du snill.

Leah er elleve måneder nå. Hun er snart ett år. Wow. Tiden har gått bra fort. Altfor fort faktisk. Snart er hun en stor jente som løper rundt i barnehagen. Og snart er hun en flink jente som sitter fint på plassen sin og går på skole med de store barna. Men det er forsatt en lang, lang stund til den tid kommer. I mellomtiden har hun masse å lære. Hun har hele livet foran seg. Vi har så mange øyeblikk jeg ikke vil gå glipp av. I starten var jeg livredd for å være far, nå ville jeg ikke byttet det om noe annet i universet.

Det er lørdag morgen. Jeg våkner av alarmen klokken halv ni og tar på meg en grå kosebukse før jeg bærer babycallen med meg inn i stua. Jeg setter den fra meg og varmer et stykke pizza fra igår i mikroen. Mikroen lager en irreterende nedtellingslyd og jeg står og stirrer utålmodig ut i luften. "En, to, tre" teller jeg inni meg. "Pling" lyder det fra mikroen. Det lagde en litt for høy lyd, tror jeg, for ti sekund senere hører jeg babygråt ifra Leah's rom. Hun har vel våknet, antar jeg. Jeg trasker inn på rommet hennes. Hun kikker stille opp på meg og gir tegn til at jeg skal løfte henne opp (strekker ut armene til meg). Jeg løfter henne opp og holder henne sånn at hun sitter på venstre armen min. "Babba" sier hun og ler en nydelig latter. Aww hun er bare så skjønn. Jeg klarer ikke å gjøre annet enn å le jeg også. Jeg bærer henne inni stua og setter henne forsiktig ned på sofaen. Tilbake til pizzaen. Jeg bærer den også inn i stua og setter fatet ned på salongbordet. "Hva vil du ha til frokost idag da?" spør jeg Leah og tenker meg om et øyeblikk. Det blir grøt det. Jeg varmer en skål med grøt og varmer litt melk og har i tåteflasken hennes. Når det er klart, setter jeg det på stuebordet. Jeg strekker ut hendene til henne og hun kommer mot meg. Jeg kaster henne i luften og hun hyler av glede. Skulle ønske hun var sånn for alltid. Så enkel og lykkelig. I det øyeblikket jeg setter henne på fanget mitt, slår den tanken meg. Når jeg skal til å mate henne, banker det på døren. Lurer på hvem det er.

Det va del to etter at Bea døde. Håpe du likte den! :) Tusen takk til KEGSEG for nytt cover! Om du treng cover til historia di, spør gjerne KEGSEG eller NatalieChic
Dei e kjempeflinke med sånt.  Følg med vidare på Pappas Jente, veit det va en litt kjedelig del, men d blir bedre etterkvart. Kom og stem for ny del.
Og forresten, tusen takk for snart 700 visninga. God jul og godt nyttår folkens. Tusen takk til kvar og en av dåkke.