Pappas Jente

Leah

I dag er det fredag, som er ganske deilig, for denne uka har vert veldig slitsom.
Jeg stod opp halv sju for å ta en dusj og spise frokost.

Da jeg hadde tatt en dusj, sto jeg framfor speilet med bare et håndkle knytt rundt magen.
Jeg såg lenge på megselv i speilet og prøvde å se for meg hvordan dattera mi så ut.
"Hun er prikk lik deg, William" hadde Bea sagt dagen før.
Jeg så bare for meg en liten jente med brune øye og brunt hår.
Jeg kunne nesten ikke vente med å få møte henne.

Jeg satt på jobben og snakka med en klient i telefonen.
Når jeg hadde lagt på, banka det på døra.
"Kom inn" ropte jeg lavt og sjefen min gikk inn.
"William, tror du du kunne jobba overtid idag?" spurte sjefen, som er en mann i femtiåra med grått hår og ganske tynn.
"Vi ligger litt etter, skjønner du" sa han og så spørrende på meg.
"Du skjønner, jeg skal noe veldig viktig idag" prøvde jeg å forklare han.
"Okei, du kan jobbe i helga om du vil" sa han. Jeg svarte "Ok" og fortsatte å jobbe på datamaskina.

Klokka er fire og jeg er nettopp ferdig på jobb.
Jeg går bort på et gatekjøkken lenger borte i gata for å kjøpe noe mat.
"En hamburgertallerken til å ta med" sa jeg da jeg omsider hadde bestemt meg.
Etter et kvarter fikk jeg maten min og gikk hjem for å spise.
Tretti minutter igjen.
Jeg rydda litt overalt og skifta fra dress til gråe jeans og en hvit t-skjorte.
Klokka er ti over fem og det banker på døra.
Jeg åpner døra og Bea kommer inn med ei lita jente i et bilsete (sånne for babyer).
Etter ei stund, spør Bea; "Vil du holde henne, William?"
"Ja" sa jeg og gliste. (Se bilde opperst).
Hun er bare helt nydelig.
"Hva heter hun?" Spurte jeg og så bort på Bea.
"Hun heter Leah.
Leah Hermine Martinsen" svarte Bea stolt og strøk Leah forsiktig på kinnet, imens jeg forsatt holdt henne.

-Skrive meir seinare, håpe du likte det.🙂