Pappas Jente

Forsettelse av Februar

Jeg løfter opp Leah og bærer henne på armen. Jeg går mot døren. Stopper rett fremfor den. Jeg åpner forksiktig håndtaket og drar døren mot meg. Og på den andre siden står bare Lars. Bare Lars. "Hei William" sier han og bryter stillheten. Jeg ser ham inn i de grønne øynene hans og nikker stilt. "Hei Leah" sier han og stryker henne på kinnet. "Ei" roper hun og gliser tilfreds. "Kom inn" sier jeg og går noen skritt bakover. Han lukker døra og begynner å ta av seg skoene sine. Jeg står og venter med et tomt blikk festet på Lars. Jeg kjenner at Leah prikker meg på armen, men jeg reagerer ikke. Hun gjør det igjen. Til slutt, når hun er lei av å ikke få noen respons, roper hun "babba" høyt. Jeg skvetter. "Ja? Hva er det Leah" sier jeg like uttryksløst som istad. "Ned" roper hun og spreller. Jeg setter henne ned på det kalde gulvet. "Kommer du?" spør jeg Lars. Han nikker og vi går inn i stuen. Jeg går for å løfte opp Leah, bøyer meg ned fremfor henne og strekker ut armene. Hun kommer mot meg og jeg løfter henne opp. Vi setter oss stilt ned i sofa'n. "Vi var midt i frokosten" forklarer jeg. "Ja... Det tar ikke lang tid" begynner Lars. "Var det noe du ville?.." Spør jeg. "Politet ville snakke med deg. De ringte meg, men ville snakke med deg" forklarer Lars. "Åja" sier jeg. "Vet du hva det handler om?" spør jeg. "Nei" sier Lars og rister på hodet. "De ba deg om å komme klokken 2" forsetter han. "Okei" "kunne du passet på Leah imens da?" Spør jeg. "Tror det. Phil er på overnatting med foreldrene mine idag" sier han som et svar på spørsmålet.

Vi går inn på politistasjonen. Leah ligger og sover i vognen, Lars går ved siden av meg. Jeg triller den forsiktig inn døren. Jeg gir tegn til at Lars skal passe på Leah imens jeg går frem til resepsjonen. "William Martinsen. Dere ville snakke med meg?" spør jeg dama som står i resepsjonen. Hun ser ut til å være nesten i 50-årene. Blå øyne og grått hår. "Ja. Bare sett deg ned og vent et øyeblikk" sier hun og tvinger frem et smil. Jeg nikker og går og setter meg ved siden av Lars. "Hva sa hun?" spør Lars plutselig og bryter stillheten. "Bare at jeg skulle vente et øyeblikk" svarer jeg og gjesper. "Å" svarer Lars.

Meir kjem seinare... Håpe du likte dinne delen :)