Kapittel 2

40 2 0
                                    

               

Flekken hoppet mot hannkatten igjen i et forsøk på å kunne dytte han unna, men samtidig hoppet den brune hannkatten mot han. I et forferdelig øyeblikk så det ut som om hannkatten skulle treffe Flekken i siden men så hoppet Ravnepels mot den brune hannkatten og de traff hverandre. Hannkatten begynte og sloss mot Ravnepels igjen. Flekken traff den hvite hannkatten i siden og katten slapp taket rundt halsen min. Jeg klarte å reise meg opp og hoppet opp på katten. Han kastet meg av. Flekken satte tennene sine i halsen på katten. Jeg hoppet opp på ryggen på katten igjen. Jeg prøvde å sette tennene i halsen hans men han vred hodet unna. Tennene mine bet sammen og havnet i øret hans.

Han klarte å kaste meg av seg og satte tennene i halsen min igjen. Flekken ble angrepet av den brune katten og slapp taket.

Jeg fikk vanneskelig for å puste og rev meg løs fra bittet. Hannkatten hoppet opp på meg og bet seg fast i bakbenet mitt. Den brune katten hadde trukket seg litt til bake i buskene. Jeg kjente en sviende smerte i kroppen. Jeg falt ned på bakken og den hvite katten brukte anledningen til å flytte bittet litt høyere: til nakken min. Ravnepels fikk øye på meg og hoppet mot hannkatten. Ravnepels hoppet samtidig og begge landet på hannkattens rygg. Hannkatten slapp taket i meg og hoppet bakover, sånn at både Gråpote og Ravnepels landet på ryggen og begge slapp grepet om hannkatten. Den brune katten kom ut igjen og kastet seg over Gråpote. Ravnepote hoppet opp på den brune katten og satte tennene i ryggen hans. Den hvite hannkatten skulle til å hoppe opp på Ravnepels men skjønte at det ikke trenges da den brune katten kastet seg bakover. Den hvite katten hoppet opp på meg i stedet og satte klørne i ryggen min. Jeg prøvde å herme etter han, hvordan han hadde kastet seg bakover hver gang jeg landet på ryggen hans. Da jeg kastet meg opp i lufta slapp katten grepet og hoppet av. Jeg landet på ryggen med et smell. Hannkatten hoppet opp på meg før jeg rakk å reise meg opp g den landet på magen min. Jeg prøvde å ette tennene mine i strupen på han før han satte tennene sine i strupen min men klarte det ikke når jeg lå på ryggen. Denne gangen var ikke Gråpote ledig. Han var fullt opptatt med den brune hannkatten og det var Ravnepote også. Akkurat i det han skulle sette tennene sine i halsen min stivnet han til. Han hoppet av meg og løp inn i buskene sammen med den brune hannkatten. Jeg kikket bak meg og fikk øye på en stor sort hannkatt. Jeg, Ravnepote og Gråpote sprintet ut av skogen. Vi stoppet ikke før vi kom til huset mitt og var trykt innafor gjerdet. Vi så oss tilbake og så at vi ikke var forfulgt lenger før vi satte oss på trappa og begynte å sikke sårene til hverandre. Jeg var helt utslitt og sa: "Jeg går inn og legger meg, sees." Ravnepote og Flekken gikk til hver sitt hjem. Jeg gikk inn katteluka og spiste litt. Jeg så at solen hadde gått ned så jeg la meg i kattesenga. Jeg lukket øynene og sovnet.

Jeg drømte at jeg gikk bortover veien. Da jeg kom til Ravnepels' hus satte jeg meg ned utenfor porten. Ravnepote travet ut katteluka. "Hva er det?"
"Skal vi finne på noe?" Spurte jeg. "Hmm... Vi kan gå ned til skogen?" "Ok," sa jeg. Vi hadde kappløp opp til skogen. Da vi var fremme satte jeg meg ned og snuste inn den deilige skogsduften. Da hørte jeg det samme jeg hadde hørt før: rasling. Det luktet det samme som jeg hadde kjent da jeg var i slosskamp. Den hvite hannkatten! Jeg så på Ravnepels. Kan smilte til meg. "Hører du det ikke? Den hvite hannkatten er på vei! Den vi møtte i skogen i går!" sa jeg. Han smilte fortsatt. "Det var da dumt?" Mjauet han. Jeg snuste igjen. Lukten var sterkere nå. Plutselig kjente jeg en uutholdig smerte skyte gjennom ryggen min. Jeg snudde meg og ble slott i bakken. Den hvite katten grep sjansen og satte tennene i halsen på meg. Ravnepels smilte fortsatt mens han moret seg med kampen. Det siste jeg så før den hvite katten flyttet bittet en centimeter til siden var Ravnepote som satt og lo før han travet ned bakken med latterkrampe. Plutselig ble alt svart og jeg våknet.

Et liv som kattWhere stories live. Discover now