6 gutter å tenke på

Kapittel 2 "Meg og gutta."

Jeg satt med hodet presset inn mot murveggen. Han satt på huk og stirret på meg. "Er du, Ok?" Jeg stolte ikke på stemmen min så jeg bare nikket. "Skal jeg hjelpe deg opp?" Jeg nikket og han tok tak i min høyre hånd. Åh Gud han var så varm. Han dro og hjalp meg opp. Nå sto jeg på beina. "Jeg er Markus." Han holdt ut en hånd. "Mia." Sa jeg og ristet forsiktig på hånden hans. Damn han er drit kjekk. Rettere sakt hot. Han tilbud hånden og jeg nikket. Vi gikk hånd i hånd i de farlige gatene. "Fortell meg Mai..." Jeg rettet på han. "Mia." Han nikket svakt på hodet før han fortsatte. "Hva gjør du her ute?" Var det ikke normalt at man var ute? "Nei det er ikke normalt." Det var akkurat som om han hadde lest tankene mine. "Ikke?" Han ristet på hodet. "Er du ikke herifra?" Jeg ristet på hodet. "Skjønner..." Jeg beit i underleppen. "D-d-du?" Jeg var drit nervøs. Jeg rødmet. "Ja?" Vi stoppet opp. Han hadde brunt hår og blåe øyner. Vakre hav blåe øyner. "Vet du tilfeldig, om et sted jeg kan bo?" Wow jeg tror det var den lengste setningen jeg har spurt om så langt. Han stirret på meg før han svarte. "Ja...faktisk. Jeg har et rom du kan leie ut." Øynene mine lyste opp og jeg slang meg inn i grepet hans. "Tusen takk!" Jeg kysset han hardt på kinnet. Han rødmet litt, det samme gjorde jeg. Gulp...så kjekk.
"Du er så søt når du rødmer" sa Markus og smilte. "Kleint..." Mumlet jeg, jeg var ikke sikker på om han hørte det. "Nei jeg syntes ikke det er kleint." Han kysset meg på hånden og plasserte den i sin hånd.

Vi hadde gått et stykke da Markus stoppet utenfor et stort og moderen hus. Han pekte og vi gikk på en grus sti lyst opp med lys. Han åpnet døren. Han gjorde et sleng med gode for å vise at jeg skulle stige inn. Det var akkurat det jeg gjorde. Han lukket døren etter meg. Fristen til å plassere leppene mine på hans var stor. Men jeg gjorde ikke det og jeg var ikke sikker når jeg så 4 gutter, store gutter komme inn i rommet. Markus stilte seg foran meg. "Dette er Mia, fy fader hvor er Liam?" Guttene hevet skuldrene og vekslet blikk. Jeg lo og sa "Da blir det..." Jeg smilte og fortsatte. "Meg og gutta." De stirret på meg. "Ikke morsomt..." Mumlet jeg og rødmet. "Jenta kan snakke." Sa han i midten. Han hadde blondt hår og brune øyne. Han la merke til at jeg stirret på han. "Mathias." Sa han og holdt ut hånden og jeg ristet den. Han smilte en skjevt smil som kunne få alle gifte damer til å dø for. Alle andre også. "Så hva gjør den snuppa her." Kom det fra skyggen. "Liam det er Mia. Fant hun på gaten." Sa Markus. "Nesten voldtatt!" Påpekte Han. "Du bringte en løs katt inn i huset?" Markus nikket. "Vi har jo et ekstra rom." Markus virket avslappet. Nå kom Liam ut av skyggen. Han kan staves med tre ord. O.M.G. Han hadde svart hår og blåe øyner. Jeg stirret ned på brystet hans. "Liker du det?" Spurte Liam og kom mot meg Jeg ble sjokkert. Derfor ble jeg stående stille. "Liten er hun, men pen er hun." Sa Liam. Kalte han meg nettopp pen? Jeg beit meg i underleppa. "Er du jomfru kjære deg?" Spurte han. Jeg nikket. "Vel...ingen her er jomfru så du kan stikke. Du frister meg." Jeg svelget tungt før jeg sa; "Nei værså snill jeg er ny her og har ingen steder å bo." Sa jeg klagende. Markus la en hånd på skulderen min. "Jeg viser henne rommet." Påpekte han. Han tok meg i hånden og førte meg opp trappen. Det var totalt sju rom. " Der." Sa han og pekte på en dør som var plassert langt unna. Jeg nikket og takket. Jeg var allerede på vei da jeg hørte stemmer nede.
"Markus jeg liker ikke det."
"Liam bare fordi du er 19 betyr det ikke at du bestemmer!"
"Jo. Jeg eier dette huset."
"Hold kjeft. Hun kan høre."

Det var akkurat det jeg gjorde. Jeg gikk inn på et rom som var gigantisk. I Midten var det plassert en dobbelseng. Jeg la vesken på tregulvet. Jeg fant fram en kort svart skjorts, hvite ankelsokker og en hvit mage topp. Jeg tok på alt og satte håret i en half up, half down.

Jeg sto nede i gangen og Liam stirret på meg og måpte. "Du frister meg." Sa Han. "Hmm..." Mumlet jeg. Jeg gikk mot døren. "Hei, hei hvor skal du?" Spurte Liam. "Ut." Jeg tok tak i håndtaket. Han smelte meg inn i veggen. "Ikke tenk på det." Sa han strengt. Vi stirret på hverandre. Han stirret på leppene mine. Jeg tenkte ikke noe særlig, bare at en døds kjekk gutt eller mann holder på å kysse meg. Leppene våre møttes. Hans var fyldige og myke. Jeg kjente at jeg ble Mo i knærne. Han dyttet oss vekk fra veggen. Tenk at Liam og Mia står nede i gangen og kliner. Mia flyttet hånden fra nakken og opp i håret. Men Liam motsatt vei. Rødt kort. Rødt kort. Nei Mia, ikke denne gangen. Varmen fra leppene hans fikk henne til å grøsse. Han trakk seg unna altfor fort. Nå var leppene våres cirka 10 cm unna hverandre. "Mia ikke gå ut please." Jeg nølte "lov meg det." Sa han og jeg ble nesten hypnotisert av de blåe øynene. "Please Mia." Jeg rygget et steg. "Jeg kan ikke. Jeg føyk ut døren og jeg hørte lave rop. Hun brydde seg ikke. Hun ville bare utforske litt.

Liam's syn punkt:
jeg så Mia forsvinne ut døren. Jeg prøvde å rope etter henne, men jeg var ikke sikker på om hun hørte det eller brydde seg. Jeg tok fram de svarte conversene og en jakke som var markert med bad boy på ryggen. Jeg ville få Mia trygt hjem. Antagelig hadde hun ikke vokst opp her. Jeg stormet ut døren. Lave rop, fikk meg til å grøsse sånn som vinden gjorde. Det var denne veien han hadde sett Mia forsvinne.

Jeg blir glad for kommentarer og ikke minst at dere leser den. Vær så snill og stem.