6 gutter å tenke på

Leona forsvunnet?

Leona og jeg satt med hver vår telefon, i hver vår sofa. Super sosiale. Men telefonen er seriøst det som holder meg i live. Hadde det vært politi her hadde det reddet flere.

Jeg tittet mot Leona som lagde grimaser mot telefonen. "Eh...?" Leona tittet opp og møtte øynene mine. "Liam." Hvisket hun bare og tittet tilbake På samsungen. For å være ærlig er jeg en Apple jente. Det er bare såååå fancy.

Døren føyk opp og Simon kom trampende inn. "Fy fader Mia. Du skremte livet av oss!!!" Oss? Inn døra kom en haug med gutter. Med utstyr...du skjønner sikkert hvilket. Leona tittet raskt opp fra mobilen.

"Mia?!" Det var Simon. "Hm...?" Jeg tittet opp på guttene. "Vi trodde du var blitt kidnappet!" Åååå crap. Leona rynket pannen og heiv etter pusten. "Leona?" Jeg reiste meg raskt opp fra sofaen. "Noe er galt!" Hun skreik. Jeg ble først stående med hva-skjer blikk.

Jeg satt å holdt hånden hennes. Hun var kald. "Mia?" Jeg snudde meg og så rett inn i Zane sine øyne. "Mm?" Han så opp i luften. "Hvorfor fortalte du meg ikke at Leona var gravid?" Jeg snudde meg automatisk. "Hva!?" Han så på meg med et blikk som sa du-vet-hva-jeg-snakker-om

Jeg nikket. Leona lå fredelig på sengen. Stakkar 16 år og skal ha baby...vanskelig. En lege kom inn med en blokk. "Det gjelder vennen din Leona." Jeg nikket og gjorde tegn til at Zane skulle gå ut. Døren lukket seg og dermed var jeg alene med doktoren.

"Hun mistet barnet." Jeg ristet sjokkert på hodet. "nei?!" Jeg visste hvor mye dette betydde for Leona. "Vi har rett og slett funnet ut at det var et drap." Et drap? " hun har prøvd å drepe ungen med alkohol og det virket. men den gode nyheten er at hun skulle ha tvillinger og den ene overlevde" Jeg kikket bort på Leona som snorket.

Det var nok den sterke tabletten som har tatt kontrollen. Legen unnskyldte seg og tuslet ut av rommet. Jeg trenger lufttttttttt! Jeg gikk forbi resepsjonen og ut i den kalde byluften. Alt var som normalt. Jeg tok et par puste drag før jeg tuslet forbi personer som antagelig vis kom for å se sin venn død.

Jeg åpnet døren. "Nei. Fy fader!" Sengen var tom og vinduet var knust. "Fader!" Hveste jeg og gikk med raske skritt mot vinduet. Jeg kikket ut. Herregud. Bakke distansen var kanskje rundt ti meter. Hvem fader er gal nok til å hoppe ut av et vindu.

Kanskje meg? Nei ikke i dag. Jeg løp med raske skritt. Hvor har hun faen meg gjort av seg!? Jeg stormet ut av rommet og krasjet i Liam...hva faen?

"Hei jeg skulle besøke...Leona..." Jeg ristet på hodet. "Du er for sent ute. Den pøbelen." Han ble stående som en spørsmålstegn mens jeg løp i retning av utgangen.

Varmen var det første som sjokkerte meg. Det har seg sikkert noe med...ja vi mennesker. Vi kan av og til være så dumme.

Jeg sprang over gangfeltet uten å se meg for. Jeg hørte bare trusler og "Ey! Se deg for!" Jeg bare viftet med hånden og løp i retning av huset.

Jeg dro døren raskt opp. "Zane!?" Skrek jeg. Kort tid etterpå hørte jeg et ja. Han kom joggende ned trappen. "Skulle ikke du ha vært på sykehuset, Mia?" Jeg nikket langsomt på hodet. "Leona er borte!" Zane ristet på hodet. "Klanen!" Hveste han og løp mot hustelefonen. Som jeg tidligere sa kan telefonen redde.

Det er bare de dumme foreldrene våres som ikke forstår.

*flashback*

"Mia!"smerten hun hadde var enorm. "Mia kan du høre meg?!" Smerten...smerten...smerten... "Jeg må ringe og det kjaaaaapt!"

*Flashback END*

Jeg dro forsiktig opp t-skjorten. Hun hadde fortsatt arr. Rart at ikke Zane har sett det enda...vi har jo hatt sex?

Zane kom løpende inn. Han stoppet idet han så magen min. Jeg dro t-skjorten raskt ned. "Mia...hva var det?" Jeg hevet skuldrene. "Så hvem ringte du?" Han ristet på hodet. "Noen." Vel tusen takk det var mye informasjon.

"Takk...for ingenting. Da leter jeg etter henne selv." Jeg var på vei ut av døren, men Zane dro meg inntil han. "Unnskyld." Sa han og kysset meg lett. "Jeg må..."stemmen min knakk. "Finne Leona. Hun er gravid og holder ikke ut lenge!" Zane nikket.

"Vi finner henne." Jeg nikket og kysset han på kinnet. "I need ya." Sa jeg før jeg forsvant. Det var sant. Jeg trengte han og stolte på ham. En bil stoppet foran meg. Ut av bilen datt Leona ut på fire. "Raskere!" Hveste en fyr. Leona hadde en tydelig magestørrelse.

Jeg sprang mot mannen. "Hva faen?!" Spurte han og slang av seg finnlandshetta. "Markus." Sa jeg og han snudde seg. "Mia." Jeg nikket. "Jeg er her for å hente Leona." Han ristet på hodet. "Mia jeg liker deg virkelig...men hun er gravid med mitt barn.

Jeg rygget. "Det går ikke...hva med Liam?" Han tok et skritt nærmere meg. "Halve barnet er hans." Jeg rygget et skritt. "Det går da ikke!" Markus bare nikket. Jeg tittet over på Leona som lå på bakken. Jeg flyttet blikket mot Markus igjen.

"Markus la meg ta med henne tilbake." Han ristet på hodet. "Hva fikk du ikke med deg?" Jeg ristet på hodet. "Hva fikk ikke du med deg? Jeg har hatt..." Stemmen min knakk. "Forferdelige minner." Han titte opp på meg. "Hva?" Jeg viftet på hånden. "Som om du bryr deg."

Jeg fikk med raske skritt mot Leona. Tankene ved å hjelpe henne var alt. "Du gir meg ikke noe valg." Markus tok tak i meg plantet leppene sine på mine. Det var så vanskelig å vite hva jeg skulle gjøre. Han puttet noe i munnen min. Øyeblikkelig fikk jeg vanskeligheter ved å puste. "Gå...til...helvete." Så ble alt svart.

Markus sitt synspunkt:

Jeg skulle akkurat til å gripe Mia igjen. Hun åpnet øynene. "Hva i helvete?" Effekten skulle ikke kunne gå ut så fort. "hva i helvete?" Gjentok jeg. Hun reiste seg automatisk. "Game over." Sa hun og sparket meg. Jeg datt automatisk ned på knærne. "Aldri tull med noen som har gått på karate!" Så ble noe kakket i hodet mitt og alt ble svart.

Mia sitt synspunkt:

jeg var forvirret selv. Først kysser han meg og så doper han meg ned. Jeg var ganske sikker på at dopet ikke skal gå over så fort. Jeg snudde meg. "ahhhh." Leona var borte...den ungen. Når jeg får tak i henne skal hun få hull med kjeft.

Takk takk til alle som leser. Elsker dere btw, som jeg sikkert har sagt mane tusen ganger.