6 gutter å tenke på

Kapittel 3 "10 år i søpla."

Mia's synspunkt:

Jeg var blitt våt etter å ha gått gjennom en stor dam. Byen var rolig, men ikke fullt så rolig. Det var annerledes her. Skrik i det fjerne. Var det alltid sånn. Jo det var det, hvertfall etter det Markus sa. Jeg rundet gaten og kom inn i en ny gate som var helt lik. Jeg frosset da jeg så en jente inntil veggen med en mann presset mot henne. Det var akkurat som hun hadde opplevd tidligere i dag. Jenta skrek og hulket. Jeg kunne ikke bare se på så jeg løp bort ditt og kastet meg over mannen. Jeg stoppet da han ikke kjempet imot.
"Markus?" Hjertet mitt stoppet. Det var han. Jeg slapp han.
"Mia..." Tårene presset på.
"Du er gal...alle er gale her!" Jeg la ekstra press på "gal."
"Mia..." Jeg vendte ryggen mot han. Han dro i armen min.
"Jævla drittsekk! Slipp meg." Skrek jeg og slo etter han. Han datt oppå meg. Jeg kjente at vekten av hans ble borte. Jeg snudde meg og reiste meg. Der sto Liam og presset Markus mot veggen. "Hva har jeg lært deg!" Glefset Liam. Markus nikket og Liam slapp han. Markus kom mot meg. Han lo tørt. "Du får ekstra hjelp fordi du ligger med byens bad boy!" Ropte han ut. Liam snudde seg mot oss. Markus gjorde meg forbannet. "Din jævla tulling!" Jeg knyttet neven og slo han hardt. Markus rygget et skritt. "Liam jeg må si, dama di har skillz." Jeg glodde stygt på ham. "For det første ligger jeg ikke med Liam og for det andre han og jeg er ikke sammen." Han virket overrasket. "Betyr det at jeg kan gjøre dette?" Han slo meg inntil veggen og kysset meg hardt. Hvordan kunne bare Liam stå der. Jeg sparket han i skrittet. "Jeg sverger. Hvis du rører meg igjen kommer du hjem uten ballene dine!" Nå var jeg rasende. Jeg stoppet og lente meg inntil veggen. Ut fra skyggen kom det 9 gutter.

"Jeg så showet." Sa han foran. Jeg svelget tungt. Liam reagerte da han så dem.
"Zane!" Hveste Liam.
"Ja kjære bror." De glodde stygt på hverandre før de flyttet blikket mot meg. Jeg svelget tungt igjen.
"Så...hu der er jomfru?" Spurte Zane. "Jeg kan hjelpe deg snuppa." Jeg ristet på hodet. "Du vil ha det med Liam, vil du ikke?" Jeg lukket øynene. "Hold kjeft!" Ropte Liam. Jeg kjente en arm som la seg rundt livet mitt.
Liam.
"Kom deg vekk fra trynet mitt. Hun er min." Hjertet smeltet da han sa at jeg var hans. Var jeg hans? "OKEI. Jeg gir meg." Zane holdt opp begge hendene og vandret videre i mørket. "Går det bra?" Spurte han meg. Jeg kastet meg i grepet hans. "Ikke dra fra meg." Tryglet jeg og begravde hodet i skulderen hans. Hvem var Zane. Hun turte ikke å spørre Liam nå, han virket opprørt. Han kysset meg på pannen. "Kom så stikker vi..." Vi gikk sammen med hendene flettet i hverandre.

10 år i søpla.