6 gutter å tenke på

Den store avgjørelsen 2)}

4 timer før

Jeg sank sammen i bilen til Simon. "Vi kjører vell direkte?" Spurte jeg og lente hodet mot vinduet. "Joa." Mumlet han og jeg falt inn i en transe.

"Mia!!!" Stemmen skjærte i ørene. "Fader Simon! Du gjør meg døv for svarte!" Munnen hans åpnet seg men lukket seg. Bra. Isteden for å si mer var han stille. Dette likte jeg. Jeg smilte idiotisk til meg selv. Simon lente seg mot meg. Leppen hans streifet øret mitt. 10000 sommerfugler fløy rundt i magen min. "Hva smiler du av?" Hvisket han i øret mitt. "Noe." Han lagde en rar grimase.

"Du elsker megggg!!!" Sang jeg med radioen. Simon lo lavt og ristet på hodet. "Du er litt av en type." Sa Simon. "Jeg trodde jeg var en dame?" Simon studerte meg. "hold øya på veien idiot!" Han veivet med hendene dramatisk. "Vi er døeeee øøø!" Begge lo. "Simon?" Han nikket. "Jeg er veldig glad du og jeg er venner..." Han nikket og smilte. "Me tooooeppp." Wut?

Han svingte mot en høy bygning. "Shitttttt." Mumlet jeg. "Jeg vedder på at det er mange feller der inne." Simon slukket billyktene. "Be sure." Mumlet han og hadde et alvorlig blikk. "Simon bare...vær forsiktig." Han lo. "Jeg mener det." Han tørket av gliset.

"Ja jeg lover...men du må holde deg ved meg...hele tiden. OKEI?" Jeg nikket. Han lente seg mot meg. Han stoppet et par millimeter unna. "Lov meg!" Sa han og beit tennene sammen. "jeg lover." Han nikket og kysset meg på kinnet. Leppene hans bar myke...ikke tenk sånn...tenk på Zane.

"Kommer du?" Simon åpnet døren for meg. "ja...takk." Jeg gikk ut av bilen. "her." Han festet et belte rundt livet mitt. På beltet var det plassert 2 pistoler på hver side og flere størrelser av kuler rundt. "Btw bare pass deg når du skyter du kan gli litt bakover." Sa Simon og jeg nikket. "Bare stå stødig." Jeg nikket. Han pekte på støvelen. "Det ligger en kniv der." Jeg tittet ned. Jepp en sølvkniv.

Jeg tittet på Simon som kjørte Katniss-style. Han hadde piler og en bue. "Kult." Kritiserte jeg og smilte. Han smilte. "kom nå." Han tok tak i hånden min. "Hva som en skjer hold deg ved meg." Jeg nikket. Han dro døren opp. Dette er for enkelt...

En alarm ulte. Jeg var alvorlig. Jeg tittet mot Simon som fniste. "Her." Han rakte meg en skarpskyter. "er du serr?" Våpenet var tungt og jeg har ingen aning om hvordan mann bruker den. "Yes." Mumlet han.

Vi rundet hjørnet. Våpenet vært var hevet og klare til kamp.

Leona's synspunkt.

Han lenket meg fast til en stol. "Hvem sitt barn bærer du?" Jeg nølte. Jeg hadde tenkt til å svare, men munnen min var lukket. "svar for faen!" Brølte han og sparket stolen min bakover. "Markus og Liam sitt!" Skrek jeg og brøt ut i tårer. "Jaså?" Smilte han og satte seg på huk foran meg. "hade babe." Sa han og smilte. "H-hva mener du?" Stammet jeg fram. "Vi skal fjerne fosteret ditt." Øyene mine hevet seg. "Hva neiiii!?" Han lo. "Jo kjære." Jeg braste ut i tårer. "Dette kommer til å gjøre vondt." Han koblet meg til en maskin. Alarmen ulte. "Hva faen?" Sa han og forsvant ut av rommet.

3 timer før. Mia' s synspunkt.

Vår første hindring kom løpende. "skytttt!" Kommanderte de. Simon dro meg inn i et hjørne. "Du skyter når jeg sier ifra. Okei?" Jeg nikket og han slapp grepet rundt meg. "Nå gjelder det Mia." Hvisket han. Jeg var helt har over det

Vi løp vekk fra skjulestedet vårt og inn i en hall. Hallen var like stor som en ballsal. Det var skytebaner på høyre side og spisepulter på venstre side. "de er ikke langt unna!" Skrek samme mannen som istad. Simon dro i armen min. Han gikk etter meg. Lyset i hallen ble skrudd på og vi hoppet automatisk ned på bakken.