6 gutter å tenke på

Lykkelig

Mia's synspunkt

Zane satt på sofaen og stirret ut av vinduet. Han har vært helt tom i blikket etter jeg fortalte at noen var ute etter meg. Jeg ristet på hodet. Hvorfor skjer alltid dette med meg? Jeg vil helst være normal. Leve ikke minst.

Erika kom opp trappen med noen menn slepende. De så på meg. "Mia ikke sant?" Jeg titter raskt mot Zane som har vendt oppmerksomheten mot dem. Jeg nikker. "Hun er dattera til Thomasen." Sa han bakerst. "Unnskyld?" Spurte jeg og reiste meg.

"Du nevner faen meg ikke faren min igjen!" Zane kremter og legger hodet i hendene. "Mia..." Hvisket Zane. "Ikke." Jeg kikket mot han og svelget. "Mhm...faren min er Peter Thomasen...noe mer?" De ler høyt. "Jente. Du bestemmer ikke over oss." Jeg ser hardt på han.

Han har svart hår og blåe øyne. "Mitt navn er Simon." Jeg nikker. "Og vi er her for å beskytte deg." Hva faen var det med at alle skal beskytte meg nå? Jeg skuler mot Zane som smiler. Dust

Jeg sukker irritert og går bort til han. "Mia petrova Danvers Collins Poez." Jeg rekker ut hånden. "Ehhh?" Han stirret målløst på hånden min. "Det er navnet mitt dummen." Han nikker og rister hånden min.

Zane reiser seg og steller seg ved siden av en fyr med marine uniform. "Vaktpost 3 kompis." Fyren i marine uniformen nikker og forsvinner ut av rommet. "Dette Mia er mine kompiser." Sa Zane og tar en hilse greie.

Jeg rister sjokkert på hodet da jeg ser at Erika kommer med enda en. Fy fader. Ansiktet kan bli gjenkjent hvor som helst. "James..." Stemmen min knakk. "Mia?" Han stirret rett inn i sjelen min.

Jeg tittet over på Zane som sto som et spørsmålstegn. "Vet du hva dette gidder jeg ikke." Jeg drar hånden gjennom håret og tusler bortover. Jeg kommer ikke særlig langt før noen drar meg tilbake.

James.

"Jeg skal beskytte deg om du vil eller ikke." Jeg ser inn i øynene hans. "Slipp meg." Han hevet øyenbrynet. "Og hva får deg til å tro at jeg vil slippe deg?" Nå var det min tur til heve øyenbrynet. "Fordi jeg sier så."

Han holder meg strammere til. Zane ser det og reagerer straks. "Slipp henne!" James nikker og slipper taket. Jeg gnir meg lidende på håndleddet. "Jeg tror jeg tar meg en tur." Zane rister på hodet. "Ikke alene!" Jeg nikker. "Blir du med?"

Zane fyker opp i et smil. "selvfølgelig." Han leier meg i høyre hånd som var den motsatte av den James hadde trukket meg i.

Vi satt på en koselig restaurant. Han hadde bestilt en cola og jeg tok vann. En jente jeg kunne ha gjenkjent hvor som helst kom løpende mot meg.

"Leona koseligt." Jeg prøvde meg på en dialekt, men failet som bare det. "Åh! Mia...br...a jeg fant...deg!" Hun leste og holdt seg på hoften.

"Jeg må snakke med deg." Hun stirret mot Zane. "alene." Jeg nikker. Jeg reiser meg og følger etter henne ut av restauranten. Hun begynner plutselig å gråte. "Aweh...Leona hva skjer?"

"Ikke bli sint på meg!?" Det var vanskelig for meg å vite hva som skjer. "Leona?!" Hun nikker. "OKEI, okei!" Hun hulker en siste gang før hun skjerper seg. "Jeg...jeg er...G-gravid." Øynene mine sperres opp.

"Du er gravid!?" Hun nikker og hulker enda hardere. "Hvem er faren?" Hun biter nesten av seg neglen. " Det er Liam eller Markus."

"Har du hatt det!" Spurte jeg og føler en smule av irritasjon. "Jeg vet. Jeg vet. Du var fortsatt sammen med Liam. Unnskyld."

Jeg rister på hodet. "Vet du hva dette gidder jeg ikke!' Jeg jogger og hører navnet mitt. Hvordan kunne hun?!