6 gutter å tenke på

Kappitel 6

(Musikken over passer perfekt)
Hele natten hadde jeg ikke fått sovet. Hvorfor skjedde dette med meg? Byens badboy...ja...hvem liker lzm meg?
Jeg tittet raskt inn i speilet. Poser under øynene og hoven etter alt gråtingen.

*flashback*

"Mia!" Alt i det fjerne ble stille. Tiden stoppet idet kjøtt kniven skar over pulsen min. Jeg orket ikke det mer. Alt dritten. De sa at jeg ikke måtte ta til meg det de sa, men for å være ærlig har jeg prøvd. Jeg Mia har gitt opp livet.
*Flashback over*

Minnene skar gjennom godet som et gnist. Jeg Mia har gitt opp livet. Utrolig at jeg fortsatt står her etter de harde opplevelsene mine.

Men past er past. Glem det jævla livet before. Jeg sminket meg overdrevent pågrunn av posene og de oppblåste kinnene mine. Jeg tok på meg en svart jeans som gikk opp til livet, en hvit t-skjorte og en skinn jakke. Perfekt.

Alle satt på sofaen som vil si alle. "Mia..." Startet Liam. Jeg hysjet på ham. De lurte sikkert på hvordan jeg kom over det så fort.

Jeg har min historie. Alle så på meg med et blikk som sa; unnskyld-hvis-jeg-gjorde-noe. Jeg nikket på hodet."Will blir du med?" Spurte jeg. Han så på de andre guttene. Han ristet på hodet.

"Dere er alle pervoer!" Ropte jeg. "Hva i huleste er galt med dere?" Jeg slang på håret og gikk ut av døren. De skrek etter meg men hvorfor skulle jeg bry meg?

Der sto Zane. han smilte. "Du forsto endelig at jeg er den rette?" Spurte han med et glis om munnene. "Tydeligvis." Mumlet jeg. "De gutta vet ikke hva de mister!" Sa han og strøk meg på kinnet. "Du er min nå!" Sa han med et glis om munnen.

Han forsvant og jeg ble stående alene. Dagslyset var behagelig. Alle lyder rundt var ikke like ille som dem om kvelden.

Jeg gikk inn døra til skolebygningen. Alle stirret på meg. "Slutt å glo!" Ropte jeg og gikk Mot Leona. Hun sto og smilte til speilet. "Det er bra!" Sa jeg og smilte. Hun kunne se seg selv i speilet uten å tenke selvmords tanker.

Hun måpte. Jeg snudde meg og inn døra kom Zane. Rååååå kjekk. Han kom i retning av oss. Jeg smilte og han smilte et eplekjekt smil tilbake. Han la armene om meg. Leona bare sto og stirret.

Zane kysset meg på kinnet, før han gikk. "Du og Zane?!" Spurte hun. Jeg nikket og smilet. Hun hvinte. "Du er sammen med lederen av byen!" Skrek hun. "Lederen av byen?" Spurte jeg.

Alt ble bare rarere. Lederen av byen...? Jeg satte noe fast i halsen og jeg hostet dramatisk. Zane kom å klappet meg på ryggen min. "Takk..." Sa jeg og lente hodet mitt på skulderen min.

Han rynket brynene Sine. Jeg snudde meg og der sto Liam med armen rundt skuldrene til Leona. Jeg hostet kraftig. Liam la tydeligvis merke til meg siden han kom mot oss.

Jeg stirret med sinte øyne på Leona. Hun fikk blanke øyne. Liam satte seg ovenfor oss. "Zane?" Spurte Liam. "Yes broder det er meg." Jeg stirret først på Liam og så flyttet jeg blikket på Zane.

"Jeg tror det er på tide at hun får vite det!" Sa Liam og stirret på meg. Alle nikket seg enig. Nå var jeg sikkelig spent. "Liam?!" Det var Zoe. Nå ble jeg jævla irritert. Jeg var på vei med å finne ut det. "Samma det. Faen ta deg Liam! Og deg Zoe!" Jeg viste dem fingeren. Dette var badgirlen som skulle vært her i starten.