6 gutter å tenke på

Kappitel 5 "Velkommen til helvete."

Jeg smilte mot den nye bestevenninnen min. Hvordan går det Ann å si at hun ligner på en gris. Hun er vakker. Vakker og vakker. Det er utrolig kjedelig å sitte i sofaen alene uten en arm rundt seg. Da snakker jeg om Liam sin. Han hadde dratt sin vei pågrunn av at guttene hadde en konflikt. Markus kom nemlig på døren og spurte etter meg...

Da ble selvfølgelig Liam rasende. Liam hadde dratt sin vei etter han. Gud vet hva de styrer med. Men hvorfor skal alt handle om...meg eller mellom dem. Kan de ikke ta hensyn til andre. Jeg var blitt klar over at byen er farlig på et slags vis. Men hvorfor sier de ikke hvorfor byen er farlig.

Kanskje alle går på narkotika. Næsj kan ikke tenke meg. Men...allikavel ting kan ikke alltid være sånn du tror. Sånn sa alltid moren min...rart. Mamma fyllekjørte og derfor ble pappa sur og ville skilles. Mamma hadde rotet seg opp i noe sikkelig. Hun hadde også gått på narkotika. Men det som var mest skremmende var at hun ofte slo meg. Jeg hadde vondt fra hanene sto opp til de sovna.

Pappa visste ikke om det...han var på en måte min beskyttelse. Storebroren min Jacob flyttet da han var atten. Han er tjue nå. Singel og sprek. Mens jeg sitter i sofaen og ser på en hau med episoder av gossip girl.

Døren føyk opp og 6 ansikter kom til syne. Æsj. De hadde dratt med seg hunden på veien. Markus. Alle så bekymret på meg.

"Hva? Jeg ser ikke ofte på denne drita serien." De smilte til hverandre. Markus kom mot meg og jeg løftet meg automatisk. "Du må bare innse at jeg ikke tåler å se fjeset ditt." Det var som å få flere kniver i magen. Sa han nettopp at han ikke tålte å se meg?! Jeg nikket forståelses fullt. "Så pell deg ut." Sa jeg. Øynene hans borret inn i meg. "Som du vil." Han forsvant ut døra.

Jeg ble stående å måpe. Jeg måtte komme meg vekk herifra. Jeg så i retning av gangen. Ashton kom mot meg og klemte meg hardt. "Ikke tenk på det." Hvisket han i øret mitt.

Etter noen minutter sto alle å klemte. Som om vennskapet betydde alt her. I det fjerne kunne jeg høre at døra ble smelt igjen og jeg snudde meg automatisk. Liam var borte...

Jeg sprang mens vinden pisket meg i ansiktet. Jeg nærmet meg sentrumet og alle lyder ble høyere. Heftige klubber var en ting men her var det skriking. Det gir bare ikke mening...Markus reddet meg fra en som holdt på å voldta meg...men han selv gjorde det.

Jeg rundet gate hjørnet. Faen så like hus. Bygninger. Faen faen faen. Jeg har rotet meg bort...Hvor er livvaktene mine når jeg trenger dem? Jeg hører lav stønning. Jeg tror jeg spyr. Æsj fytti helvete.

Jeg legger merke til 2 mennesker som klår på hverandre og kliner. Blæææh! Jeg ser mer av dem nå...

O

M

F

G.

Det er min Liam og min erkefiende Zoe. Jeg bare står der og ser på at min Kjæreste har tunga si i halsen på den hora! Øynene mine blir blanke idet hun ser at han smiler og hvisker ord til henne som får henne til å rødme. Jeg lukker øynene mine svakt og tårene presset seg fram:

*flashback*

Der står kjæresten min med mobberen min og kliner. Aldri mer skulle jeg forelske meg aldri mer skulle jeg bli pussy. Jeg skulle bli den mørke badgirlen alle burde gjemme seg for. Hun løper hjem og løper rett mot kjøkkenskuffen.

Dette skulle ende nå...
*flashback over*

Hun skulle gjennomføre det hun aldri fikk gjennomført. Samtidig snudde gutten hun hadde forelsket seg i. Han stirret målløst på henne. Han reiser seg og Zoe fulgte med. Jeg gikk motvillig mot dem. "Her begynner helvete." Jeg fikler i Zoe sånn at hun faller.

Jeg stirrer på Liam med blanke øyne. "Du skjønner ikke..." Prøvde han seg. "Hold kjeft. Dra til helvete." Jeg viste han fingeren og gikk i retning hun hadde kommet i.

Hun så de 5 guttene sitte i sofaen. Isteden for Liam satt Mikael der. "Mia!" Ropte alle og reiste seg. Jeg hevet det ene øyenbrynet. "Velkommen til helvete." Yes Mia spre det videre. Alle skulle bli informert om at de var på vei inn i helvete. Ikke et hvilket som helst men Mia's.

Alle stirret på hverandre.

Oj oj oj Mia sin revange.