15: Psykolog

97 10 2
by xWrittenTommo
by xWrittenTommo
                                    
                                              «Jeg trenger ingen psykolog!» hylte Scarlet mot mannen som pleide å hjelpe henne, da hun var yngre. Da hun hadde kreft, mistet kjæresten sin, og var inne i en dyp depresjon. «Det eneste jeg trenger er kjæresten min, datteren min, vennene mine, og livet mitt!»
                          «Miss Williams,» kremtet Dr Davis med en tykk, men vennlig stemme. «Legene her er bekymret for deg igjen, Scarlet. De tilkalte meg, og det er jobben min å passe på at du har det bra.» Scarlet ble alvorlig, og så inn i øynene hans. «Jeg var nitten år gammel, og kjæresten min døde av kreft. Nå er jeg 23, og kjæresten min er i live.»
                          «Det du sa tidligere i dag var veldig bekymringsfullt Scarlet, og jeg foreslår at du skal bo en periode på psykiatrien for rehabilitering,» 
Scarlet skvatt opp. 
«Nei!» 
«Det jeg sa i sta var bare angst, angsten for å miste Louis. Den angsten jeg har holdt inne helt siden Louis ble skutt for to måneder siden.» 
«Det rant over?» spurte han forståelsesfull. «Jeg hadde holdt det inne for lenge,» svarte Scarlet og vendte blikket ut av vinduet.
                          Regnet høljet ned utenfor, og man kunne lukte tordenvær på lang vei. Scarlet elsker tordenvær. Hun elsket å pakke seg inn i tepper, med en varm kopp te, og se på lynene slå ned og danne de mest utrolige mønster. 
                          Det ble en deilig stillhet i rommet. «Scarlet–» «Jeg vet, jeg er nødt til å snakke med noen om følelsene jeg stenger inne, men det er så vanskelig å finne mennesker som jeg kan stole på,» Psykologen så inn i hennes blågrønne øyne, med sine brune, samtidig som han dunket blyanten sin inntil leppa. 
                          «Har du en bestevenninne? En jentevenn?» spurte han.
«Hva er galt med Louis? Og resten av guttene?» svarte hun opprørt, og så på han med et stygt blikk. 
«Det er ikke noe galt med dem Scarlet, de er fantastiske mennesker alle sammen, men du trenger ei venninne, en som forstår deg,»
«Louis forstår meg og mine følelser hundre prosent,» 
«Så du snakker med Louis om perioden din, gutter, og dere drar ut og kjøper undertøy sammen da tenker jeg,»
Scarlet nølte. «Nei?» 
                          «Det er ny forsking. Det er viktig at jenter trenger å ha en venn som forstår hvordan det er å være jente, og det er lettere å få hjelp av en venninne enn av en kjæreste.» Scarlet stilnet, og så ut vinduet igjen. Nå hadde tordenværet braket løs. 
                          Dr. Davis satt og tenkte en stund, og blyanten fortsatte å dunke mot underleppen hans. 
«Har noen av guttene kjæreste nå?» spurte han.
«Ja, Liam,»
«Hvorfor ikke bli venn med henne da?»
«Hun er 33,» 
«Oj da, men du kan vel prøve?»
«Har prøvd, vi kommer ikke så godt overens. I tillegg er hun på sjukehuset, hun skal snart føde,»
                          «Tenk tanken da hvertfall? Å få deg en venninne.»