Scarlet's smaragdgrønne øyne var fylt med salte tårer. Louis' himmelblå øyne var milde, og glinset. Scarlet så på han, som om hun hadde skuffet ham. Øynene triste, huden blek, og munnen liten. Derimot, ansiktet til Louis lyste opp. Øynene var glade og kvikke, huden varm, og smilet var klistret på.
«Hva gliser du sånn for?» spurte Scarlet såret, og krøllet seg sammen på de rutete flisene på baderomsgulvet. Louis satte seg ved siden av henne, og trakk den glohete kroppen hennes inntil sin egen. Forsiktig begynte Scarlet å hulke lavt. Han ble stille, mens han gjentatte ganger strøk hånden sin igjennom håret hennes.
«Vi har ikke tid til å ha et barn til Louis,» hvisket hun. «Jeg føler vi så vidt har tid til Emily,»
Louis la leppene sine mot kinnet hennes. «Jenta mi,» hvisket han. «Jeg vet jeg lever et stressende liv, og jeg vet at du ikke alltid synes det er like gøy, men vi kan få det til. Og jeg vet at både du og Emily synes det er gøy å være med på turné, vi kan klare det,» han tørket bort tårer fra kinnet hennes.
Louis hjalp kjæresten sin opp, og kysset henne lidenskapelig. «Jeg drar og kjøper en test jeg,» sa han smilende, og strøk henne over kinnet. Så forsvant han ut baderomsdøren, ned trappen, ut i gangen, og ut hoveddøra. Uten forkledning. Uten noe å skule. Han visste godt at denne kom til å være på tv-en i kveld, samt over alt på nettet. Men han brydde seg ikke.
STAI LEGGENDO
Breathing Blue; fortsettelsen på Unwritten Story
FanfictionJeg valgte å forlate ham, og aldri snakke med ham igjen
