8 år
Lucas kom løpende mot Ella med et rampete glimt i øyet. Ella, som tidligere hadde sittet med nesen sin i en bok, kikket opp når bestevennen kom løpende.
«Ella, jeg er et geni.»
Lucas var svært stolt, og klarte nesten ikke stå stille, så oppspilt var han.
«Hva har du gjort denne gangen?»
«Jeg tok litt dopapir og tettet igjen vaskene på doen. Så satte jeg på alle vaskene og løp.»
Han var så glad at Ella ikke kunne være irritert på han. Det var ikke mulig å bli irritert på det lille sjarmtrollet med det viltre oransje håret og fregner.
Han slapp unna hver gang han gjorde ting som dette.
Likevel satte Lucas seg kjapt ned ved siden av Ella idet frøken kom hastende inn i klasserommet.
«Lucas?» Lucas kikket uskyldig opp, og lot som ingenting.
«Ja, frøken?»
«Vil du forklare meg hva som har skjedd på toalettet?»
«Jeg vet ikke frøken. Jeg har sittet og lest sammen med Ella.»
Frøken sukket og snudde seg mot Ella.
«Snakker han sant Ella?»
Ella kunne ikke annet enn å nikke. Hun ville jo ikke at Lucas skulle havne i trøbbel heller.
«Ja vel. Jeg tror deg Ella. Du snakker jo aldri noe annet enn sant, for du vet at det er galt å lyve?»
«Jeg vet det, frøken.»
«Godt. Nå, tilbake til timen alle sammen.»
Idet frøken rettet fokuset mot tavlen igjen, snudde Lucas seg mot Ella og tok hånden hennes i sin egen.
«Takk Ellis. Jeg skylder deg en.»
Ella smilte ned i pulten sin.
«Men Lucas, du skylder meg mer enn en.»
Ella rettet fokuset sitt mot boken sin igjen, og Lucas ble sittende å se på sin bestevenn. Hans redning og alibi uansett hva.
YOU ARE READING
4. SEPTEMBER
RomanceSubstantiv: sjelevenn (flertall soulmates) Noen med hvem man har en spesiell, nesten åndelig forbindelse Ella og Lucas sine liv er bundet sammen. Helt siden de ble plassert ved siden av hverandre i førsteklasse har de vært uadskillelige. Men er bånd...
