4. September 2050

49 14 0
                                    

           

54 år

Det smalt nok en gang og denne gangen ble huset bekmørkt. Regnet trommet på hustaket og fjerne tordenskrall runget i stillheten.

«Ella?» Lucas førte seg selv gjennom huset og prøvde å unngå å snuble i møbler.

«Her inne, jeg er på stuen!» Lucas fulgte stemmen til Ella og kom inn i stua som var helt mørk.

«Jeg tror vi har noen fyrstikker her et eller annet sted.» Ella mumlet for seg selv samtidig som hun lette gjennom roteskuffen deres. Hun utbrøt en lyd av triumf da hånden hennes støtte borti den rektangulære esken.

Hun gikk bort til salongbordet og tente en fyrstikk. Rommet ble lyst opp av den lille oransje flammen, og Ella var rask til å tenne alle stearinlysene. Rommet badet i en gyllen og varm glød.

Lucas smilte til konen sin og tenkte for seg selv hvor vakker hun så ut. det blonde håret hennes hadde begynt å få grå hår, men hun var fortsatt like vakker som den dagen de møttes.

Han satte seg ned på sofaen deres og klappet på setet ved siden av seg.

Ella smilte fornøyd og satte seg godt til rette i armkroken hans med hodet hvilende på skulderen til Lukas. Hun sukket fornøyd og tenkte at livet var ikke så ille.

Lukas kysset Ella hengivent på hodet og trakk henne enda nærmere. Så lukket han øynene og lot søvnen ta han.

Ella satt lenge og hørte på den tunge pustingen til Lukas før hun selv ble dratt med inn i drømmeland.

4. SEPTEMBERWhere stories live. Discover now