79 år
Tomt. Det var det verden var. Helt fullstendig tom. Lukas manglet en del av seg. En del som ble revet vekk fra han for noen uker siden.
Han gjorde ikke mye om dagen. Han subbet bare rundt i huset deres. Huset hans. Det var slik det var nå.
Alle minnene gjorde vondt. Huset var fullt av alle minnene. Deres øyeblikk som ingen andre hadde opplevd.
Max og Leah hadde nesten flyttet inn for å lette på savnet, men de hadde det ikke bra de heller. Alle savnet Ella.
Hvordan et så fantastisk menneske bare kunne slutte å eksistere var ubegripelig.
Lukas trodde ikke på noen gud, men for Ellas skyld så håpet han at det var noe etter døden. Tanken på at hun ikke eksisterte lenger var uutholdelig. Han kom aldri til å høre latteren hennes lenger, lukte matlagingen hennes, se det nydelige ansiktet hennes eller omfavne henne. Han kom aldri til å røre den varme huden hennes lenger.
Det eneste han satt igjen med var minner. Minner som bare gjorde vondt.
Det kom til å bli bedre, men fram til nå gjorde bare tanken på Ella vondt. det var en fysisk smerte i brystet som gnagde seg inn i hjertet hans hver gang han tenkte på sin avdøde kone.
Han hadde ikke lenger så mye å leve for.
YOU ARE READING
4. SEPTEMBER
RomanceSubstantiv: sjelevenn (flertall soulmates) Noen med hvem man har en spesiell, nesten åndelig forbindelse Ella og Lucas sine liv er bundet sammen. Helt siden de ble plassert ved siden av hverandre i førsteklasse har de vært uadskillelige. Men er bånd...
