50 år
«Nå er det tjueen år siden du presset Max ut, husker du det?»
Lukas så på Ella over rødvinsglasset. De satt i den slitte sofaen sin med stearinlys og rødvin. Med andre ord hadde de det svært koselig.
«Selvfølgelig husker jeg det. Hvordan kan jeg ha glemt hvor vondt det gjorde?»
Ella tenkte tilbake til fødselen. Det hadde vært en fin sommerdag i juni og hun hadde vært ute i hagen for å trekke litt sol da veene hadde satt inn. Ella, som hadde utrolige smerter, fikk ropt på Lukas som hadde fått fullstendig panikk.
Han hadde løpt rundt og ikke visst hvor han skulle gjøre av seg mens Ella red gjennom smertene.
Kløver hadde trodd at det hele hadde vært en morsom lek, så han hadde sprunget etter Lukas og bitt han i leggene.
Ella smilte av minnet og Lukas grøsset da han tenkte på selve fødselen.
Hun hadde klemt så hardt rundt hånden hans at gifteringen hadde etterlatt seg en grop på ringfingeren. Dessuten hadde hun kjeftet hele tiden og skyldt på Lukas fordi, siterer: "Det var hans skyld at den jævla ungen var blitt til."
«Smerten var nok til at jeg bestemte meg for å ikke å ha flere barn. Jeg nektet å presse nok en elefantunge ut.»
De to så hengivent på bildet av Max som åtteåring som sto plassert på peishyllen.
Selv om selve fødselen var det rene marerittet, så angret de ikke på at de fikk Max. Aldri i livet om det hadde vært noe å ta tilbake.
YOU ARE READING
4. SEPTEMBER
RomanceSubstantiv: sjelevenn (flertall soulmates) Noen med hvem man har en spesiell, nesten åndelig forbindelse Ella og Lucas sine liv er bundet sammen. Helt siden de ble plassert ved siden av hverandre i førsteklasse har de vært uadskillelige. Men er bånd...
