10 år
«Jeg skjønner ikke dette!» Lucas slengte blyanten sin ned på gulvet med en irritert mine.
Ella kikket nysgjerrig opp fra sine egne lekser og rynket brynene mot Lucas.
«Hva mener du?»
«Matte er så vanskelig. Jeg forstår det ikke. Kan vi gjøre noe annet?»
«Vi må gjøre leksene våre, Lucas. Se her, jeg skal hjelpe deg.»
Ella satte seg ned ved siden av Lucas og så på leksen hans. Hun ristet på hodet av den rotete håndskriften.
«Du må skrive det penere. Det må se pent ut, vet du.»
Lucas sukket dramatisk og la hodet sitt bakover.
«Vil ikke.»
«Kom igjen, kløver. Hvis vi gjør leksene fort så kan vi leke gjemsel.»
Lucas lyste opp idet Ella nevnte gjemsel. Han grep straks en ny blyant fra pennalet sitt og bøyde seg over matteleksen med fornyet motivasjon.
«Kan du hjelpe meg med dette regnestykket?»
«Se nå, du gjør sånn som dette ...»
Etter mye strev var Lucas ferdig med leksen sin. De to barna løp ut av rommet til Ella og hastet ned trappen.
«Førstemann til skogen!»
Og med det satte de to barna på sprang mot skogkanten.
YOU ARE READING
4. SEPTEMBER
RomanceSubstantiv: sjelevenn (flertall soulmates) Noen med hvem man har en spesiell, nesten åndelig forbindelse Ella og Lucas sine liv er bundet sammen. Helt siden de ble plassert ved siden av hverandre i førsteklasse har de vært uadskillelige. Men er bånd...
