16 år
Videregående skole.
Den beste tiden i ungdomsårene.
Eller den mest ensomme.
Ella satt i et tomt klasserom. Det var her hun tilbragte lunsjen sin. Alene.
Helt siden åttendeklasse hadde Ella vært praktisk talt venneløs.
Lucas var fortsatt med henne fra tid til annen, men det var sjeldnere og sjeldnere han hadde tid til henne.
Ella sukket ned i pulten, men hodet hennes spratt opp idet døren inn til klasserommet gled opp.
Lucas kom vandrende inn og satte seg oppå pulten ved siden av den Ella satt ved.
«Ella?»
«Ja, hva er det du vil?»
«Vi må snakke sammen.»
Lucas så svært nervøs ut, og han tørket hendene sine på lårene sine.
«Ja vel. Bare si det, Lucas. Det kan vel ikke være så ille?»
«Vel... ehm... det jeg prøver å si er... ehh. Du skjønner. Jegtrorikkeviburdeværevennerlenger.»
«Hva sa du? Jeg forsto ikke hva du nettopp sa, kunne du kanskje si det litt saktere?»
«Jeg tror ikke vi burde være venner lenger, Ella. Jeg mener, du er ikke akkurat populær og det ødelegger ryktet mitt. Det går fint, ikke sant? No hard feelings?»
Lucas nektet å møte blikket til Ella idet han hoppet av bordet og gikk mot døren.
Ella satt helt stille helt til døren gikk igjen bak skikkelsen til eksvennen hennes. Det var først da hun sank sammen. Hun hadde ingen.
På fem minutter hadde Ella gått fra å ha en venn, til å ikke ha noen i det hele tatt.
Hun var nå fullstendig alene.
ESTÁS LEYENDO
4. SEPTEMBER
RomanceSubstantiv: sjelevenn (flertall soulmates) Noen med hvem man har en spesiell, nesten åndelig forbindelse Ella og Lucas sine liv er bundet sammen. Helt siden de ble plassert ved siden av hverandre i førsteklasse har de vært uadskillelige. Men er bånd...
