4. SEPTEMBER

4. September 2016

21 år

Lucas satt på sofaen med en ny erobring. Han kunne ikke huske navnet hennes, men var ganske sikker på at det lignet på Sandra.

Jenta var oversminket og full. Lucas hadde vanligvis ikke noe problemer med den kombinasjonen. Dagen etter kunne han angre, men dette var den eneste måten han kunne takle følelsene han hadde for Ella.

Hun hadde trukket seg mer unna de siste månedene. Vært mye sammen med den jenta, Rebekka. Lucas likte ikke Rebekka. Hun valset inn i livet deres og tok Ella fra han.

Det klikket i en lås og Lucas visste at Ella var hjemme.

"Kløver! Er du her?" Ellas stemme kom fra gangen og Lucas rakk ikke å svare før Ella kom inn på stuen.

Hun hadde på seg en av hans store hettegensere og et grått skjerf hengende rundt halsen. Hun så veldig søt ut med det blonde håret sitt utslått.

Selv om utseende hennes så svært tiltalende ut, så mørknet smilet i ansiktet hennes så snart hun oppdaget Sara.

"Hvem faen er du?" Siri sin stemme snøvlet svakt når hun snakket.

"Jeg er forloveden hans og vi venter vårt andre barn sammen. Kom deg ut av huset mitt."

Sylvia reiste seg med et snøft og skulte på Lucas idet hun passerte.

"Ha det, Sigrid!" Lucas ropte muntert da hun var klar til å dra.

"Jeg heter Birgitte!" Og med det smalt ytterdøren igjen.

Lucas gløttet opp på bestevennen sin. Det lekne smilet hans forsvant da han så ansiktsuttrykket til Ella. Hun var skuffet.

"Lucas, vi må snakke sammen." Ella så trist ut, og Lucas kjente en voldsom trang til å legge armene sine rundt henne.

"Hva er det Ellis? Du ser trist ut. Jeg håper det ikke er dårlige nyheter." Lucas prøvde seg på en latter, men han klarte ikke å skjule nervøsiteten bak ordene. Han fryktet det verste.

"For litt over et år siden fikk jeg et tilbud av Rebekka. Hun så hvor mye det plaget meg at du lå rundt med alle som hadde pupper og sa at jeg kunne flytte inn hos henne. Jeg har nesten ikke sovet godt en eneste natt det siste året, og jeg kan ikke fortsette å ha det sånn. Jeg har tenkt på dette en stund og tror nå er tiden inne for å ta henne opp på det tilbudet. Jeg tar med meg noen klær og sover hos henne i natt. Beklager at det må bli sånn, Lucas, men for en gang skyld så skal jeg tenke på meg selv og sette mine ønsker foran dine."

Ella snudde brått på hælen og gikk inn på soverommet sitt. Hun kastet noen få klær i en bag før hun satte seg tungt på sengen. Skulle hun virkelig gjøre dette? Skulle hun virkelig flytte fra Lucas?

Ute i stuen satt Lucas lamslått. Aldri hadde Ella gjort noe lignende. Hun hadde alltid føyd seg etter hans ønsker.

Lucas tenkte. Han kunne ikke la henne dra, men da han hørte at hun kom ut av soverommet så innså han at dette faktisk skjedde. Det var ikke et mareritt. Dette skjedde, Ella ville flytte ut.

I så mange år hadde Lucas holdt følelsene sine hemmelig for Ella i frykt for at han ville miste henne som venn.

Nå så det ut som han kom til å miste henne uansett.

Lucas vurderte mulighetene. Det var nå eller aldri.

Ella dro på seg skoene i gangen. Hun skulle akkurat til å åpne døren da en hånd la seg rundt håndleddet hennes.

"Ikke gå." En knust stemme kunne høres fra Lucas sine lepper. Ella kunne se det knuste ansiktet hans når hun snudde seg rundt.

"Lucas, det er på tide at jeg gjør noe for meg. Jeg tror dette er rett avgjørelse og jeg hadde håpet at du kunne respektere det." Ella prøvde forsiktig å dra til seg håndleddet sitt, men Lucas holdt henne i et jerngrep.

"Beklager Ellis, men jeg kan ikke la deg dra. Vær så snill, gi meg en sjanse til å bevise for deg at du ikke burde dra."

Lucas sine øyne var bedende og han lignet på en golden retriever som hadde fått kjeft. Søt, men trist.

Ella sukket. Hun klarte ikke å nekte Lucas det, hun klarte sjelden å si nei til han. Spesielt når han sto der med det oransje håret til alle kanter og de blå øynene som skinte så klart.

"Greit. Gi meg en god grunn til at jeg ikke skal gå ut den døren."

Lucas trengte ikke å tenke seg om. Han grep tak i nakken til Ella og trakk henne mot seg. Leppene deres kolliderte i et kyss som overrasket Ella fullstendig. Likevel tok det ikke lang tid før leppene hennes smeltet mot Lucas.

Kysset var lunt og varmt, og Ella hadde aldri følt seg mer levende. Det var ikke fyrverkeri eller sommerfugler som flakset vilt. Det var ikke en voldsom storm eller intenst nok til at beina føltes som gelé. Men det var milde sommernetter og et varmt og velkjent bål som ulmet sterkt nok til å sette fyr. Det var perfekt.

Lucas var den som trakk seg unna først. Et smil kløyvde leppene hans og han klarte ikke slutte å smile. Lucas så dypt inn i de grønne øynene han var så glad i.

"Du aner ikke hvor mange år jeg har hatt lyst til å gjøre det der."

Ella svarte ikke. Hun simpelthen trakk Lucas til seg og leppene deres lukket seg om hverandre på nytt.