Kapittel 2

49 1 0
                                    


  "Første man ned får bestemme alt vi skal gjøre idag! Og du har allerede tapt!"sa Isac leende, og startet å løpe. "Idiot"sa jeg lavt, og ble stående. Dette funker ikke. Han hadde aldri løpt. Han stod bare bak dørkarmen og ventet på meg. Han stakk hodet fram, og så på meg med et smil. Smilet forsvant, da han så hvor lei meg jeg var😔. "Unnskyld, Isac... Men jeg er ikke i humør til å ha det gøy nå..."sa jeg lavt, og dumpet ned i senga igjen. Jeg lukket øynene. Noen tårer rant. "Jeg savner han"sa jeg lavt. Jeg var noen små tårer ifra å starte å gråte for fullt. Jeg savner han for mye😭! Og jeg vet like godt som han at han ikke kommer neste gang heller. Han er for opptatt😔. Isac satt seg ved meg i senga, og startet å stryke i håret mitt. Han pleier å gjøre det når jeg er lei meg. Det roer meg ned. Ikke denne gangen😔. "Skal vi lage kake? Det står du vel ikke imot? Du elsker jo kake!" Han var glad i stemmen. Jeg prøvde å smile. Men det så bare helt fake ut. Jeg klarer det ikke😔. "Må jeg tvinge deg opp av senga? Er det det jeg må?"sa han litt leende. "Helst ikke" Jeg forstod hva han skulle da jeg åpnet øynene mine. "NEI! Hold de skitne fingrene unna magen min!"halvveis ropte jeg, og hoppet ut av senga. Han bare lo😅. "Der, ja! Sånn er det en ekte Hannah skal være!"sa han leende, og gikk av senga han også. Jeg måtte bare le😁. Han får meg alltid til å le, uansett hvor mye jeg prøver å stå imot. Han kilte meg litt, for å få litt ekstra latter ut av meg. "Ååååhhhh gi deeeeg!"sa jeg leende. Men han fortsatte. Helt til jeg lå å nede på bakken, og vridde meg som en meitemark. "Isaaaac! Stoooopp!"sa jeg leende, og prøvde å slå han bort. Han stoppet. "Greit. Jeg stopper når leken er god, og før noe galt skjer. Da blir det ikke gøy mer" Han hjalp meg opp, og jeg holdt på å knekke sammen igjen. Aaauuu😂. "Her"sa han leende, og ga meg mobilen min før vi skulle gå ned. Jeg skjekket om jeg hadde fått noen beskjeder imens jeg lekte mark på gulvet. Jeg var for opptatt med å le til å høre noen lyder fra den. Jeg hadde fått en melding. Mobilen plinget igjen. To meldinger. Fra samme person. Fra Marcus...  

One flight awayWhere stories live. Discover now