One flight away

Kapittel 17

  Jeg ble stille noen sekunder. Hun har rett😔. Jeg fant ikke på noe å svare. Jeg ble bare helt stille. Hun bare gråt. Hva er det jeg har gjort😔? Jeg skulle aldri ha tenkt det. Og ihvertfall ikke sagt det! Hannah er ikke sånn! Jeg visste jo ikke at det var bestevennen hennes... "Hannah... Unnskyld. Virkelig. Jeg vet ikke hva som skjedde... Bare...unnskyld. Unnskyld, Hannah" Jeg fikk tak i hånda hennes. "Unnskyld"gjentok jeg, og gne tommelen min forsiktig over hånda hennes. Tårene hennes falt ned på hendene våre. "Og..."sa jeg lavt, og tok biletten jeg hadde kjøpt henne opp fra lomma. Jeg åpnet hånda hennes for henne, og lukket fingrene hennes trygt over den da jeg hadde lagt den der. "...jeg vil at du blir med meg. Jeg vil ikke forlate deg mer, og skape flere misforståelser. Det gikk ikke så veldig bra sist" Jeg tørket sakte bort tårene hennes med en finger. Hun åpnet hånda si, og så på biletten. Hun fikk fram et lite smil imens hun så på den, og tørket bort de nye tårene. Hun så meg inn i øynene. "Seriøst?" Hun smilte større. Jeg kunne se det i øynene hennes. De glitrer av glede. Jeg nikket, og smilte nesten litt usikkert. Hun kastet seg rundt halsen min. Hun slapp ikke. Og det gjorde ikke jeg heller. Jeg løftet henne litt opp, sånn at hun var trygt i armene mine❤. "Tusen takk, Marcus❤! Jeg...elsker deg❤"
-Hannah prov-
Jeg vil ikke slippe Marcus. Jeg er for glad i han. Han er så søt😻! Han kjøpte en billett til meg, sånn at jeg kunne dra med han😻! Jeg er ikke noe sur på han mer. Dette er det søteste han noen gang har gjort. Og vi skal til Paris🙈! Paris!!! Tenk hvor koslig det blir da... Bare oss to...i Paris....åååå😻! Jeg gleder meg! "Du tuller...

Da er kapittelrushet for denne uken ferdig og det kan hende det kommer noen i helgen hvis jeg føler for det<3 Ikke glem å kommenter og vote<3