One flight away

Kapittel 10

  Hvem er Isac egentlig😞? Det var tydelig han som kjørte henne hit til Oslo. Og det var han som tok telefonen da jeg ringte henne. Men hvem er han egentlig? Det er ikke broren hennes, siden hun ikke har noen søsken. Og hun har aldri fortalt om han heller. Han er gutt. Dette lyder ikke bra i tankene mine😞. Jeg ga Hannah et raskt blikk. Hun sitter smilende å venter pent på pizzaen vår. Jeg smilte skjevt. "Hvem er Isac egentlig?" Jeg må spørre. Jeg må ha svar. Hun så raskt på meg, og holdt smilet like stort som det var. "Isac? Vi har vært bestevenner så lenge jeg kan huske. Hvordan det? Har jeg aldri fortalt deg om han før?"sa hun nesten leende. Jeg ristet sakte på hodet. Jeg så litt bort. "Du har vel ikke trodd at jeg var sammen med han?" Hun la en hånd forsiktig på låret mitt❤. Jeg så litt på henne igjen. "Jeg vet ikke hva jeg har trodd. Det virket bare rart å se deg med han. Dere var liksom så.. nærme" Jeg sa det litt lavt, sånn at de andre ikke skulle høre det. Hannah så på meg med et nesten trist blikk. "Unnskyld for det... Det var ikke meningen at du skulle tro det... Vi er ihvertfall bare gode venner. Unnskyld.." Hun flyttet hånda si forsiktig bort fra låret mitt, og så ned😞. Det ble litt stille. Pizzaen kom. Jeg tok et stykke. Hun ble sittende. At jeg i det hele tatt spurte. Jeg har gjort alt galt idag. Jeg er virkelig ikke en bra kjæreste😔. Hun spiste ingenting i løpet av tiden vi var her. Var det virkelig et så forferdelig spørsmål? "Er noe galt?"hvisket pappa til meg. Han har sett henne. Hun ser jo helt knust ut. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg svarte han ikke. Jeg ble sittende å se på henne med et trist blikk. En tåre trille nedover kinnet hennes😞. "Hannah..." Jeg hadde tenkt til å ta forsiktig tak i hånda hennes, men da reiste hun seg, tok med seg jakken, og gikk😞. "Jeg sa jo at hun ville rømme" Martinus lo. Jeg ga han et stygt blikk. "Gå etter henne. Vi kommer. Vær forsiktig"sa pappa rolig. Jeg smilte skjevt, og gikk etter henne. Hun var ikke å se da jeg kom ut. Det var startet å regne. Jeg sukket høyt. Dette blir vanskelig. Hadde jeg bare klart å holde kjeft..