"Seriøst, Marcus? Tok du med deg kjæresten din inn hit? Vi skal faktisk bli ferdig idag!" Martinus sukket. Jeg så på Marcus trist. Han har rett... "Vi skal bare snakke litt. Ti minutter. Jeg kommer"sa Marcus bestemt, og dro meg videre gjennom gangen, og inn på et tomt rom. Smilet hans kom fram så raskt døren var lukket. Men det forsvant igjen like etter. Han fikk tak i den ene hånda mi, og holdt godt over den med begge henda sine❤. "Du... Unnskyld... Jeg skal virkelig skjerpe meg! Du fortjener ikke en kjæreste som bare går fra deg hele tiden... Jeg er bare ganske opptatt akkurat nå... Jeg vil virkelig være med deg, men det er ikke alltid det går.. Unnskyld, Hannah, for den forferdelige kjæresten jeg har vært. Jeg lover å bli bedre❤"sa han nesten smilende mot slutten. "Lover❤"gjentok han. Han klemte hånda mi godt. "Lover"gjentok han igjen. Jeg skulle svare. Men vi ble avbrutt. Det banket hardt på døren😞. "Marcus! Gi deg! Kom, nå!" Marcus sukket, og så på meg igjen. "Han har rett. Du må gå... Dette er viktig for deg, Marcus.." Jeg fikk han til å slippe hånda mi. Jeg så litt ned. Hånda hans gled sakte over kinnet mitt❤. "Men du er tusen ganger viktigere" Han kysset kinnet mitt mykt. Jeg smilte halvveis. "Nei... Jeg er ikke det. Det vet du" Han sukket lavt. Den ene armen hans la seg rundt livet mitt. Jeg valgte å drømme meg bort i øynene hans. "Jo. Du er det. Og det vet du. Ellers hadde jeg aldri valgt å bli sammen med deg. Du er viktig for meg, Hannah. Jeg velger heller å droppe musikken, enn å la deg sitte hjemme og vente på noen som aldri kommer... For det fortjener du ikke" En liten tåre rant nedover kinnet mitt. Han mener det. Jeg betyr virkelig mye for han❤. "Marcus!" Martinus ropte igjen😞. "Bare gå... Jeg venter"sa jeg lavt. "Sikker?" Jeg nikket. Han smilte, og dro meg til seg skikkelig, og ga meg et langt kyss på munnen💋. "Ok. Jeg ringer deg når vi blir ferdig. Det vil ta litt tid...sorry"sa han halvveis smilende, og var på vei ut døren. "Det går fint. Jeg venter"
-Fem timer senere-
-Marcus prov-
Hvor er hun? Jeg har ringt i evigheter. Hun tar ikke telefonen😞...
YOU ARE READING
One flight away
FanfictionHei! Jeg heter Hannah, og er 15 år. Jeg har langt brunt hår, blågrå øyne, og bor litt utenfor Oslo. Dere vet nok hvem Marcus Gunnarsen er... Og broren hans. Martinus. To av de mest populære unge popidolene i Skandinavia og rundt om i Europa. Jeg og...
