One flight away

Kapittel 12

  "Jeg sa jo at jeg ikke var noe flink"sa jeg leende, før jeg startet å spille igjen. Jeg så noen små tårer trille nedover kinnene hennes imens jeg sang. På samme tid smiler hun, så det er vel gledestårer. Jeg vet ikke😞. Jeg satser bare på det. Etter sangen var ferdig, sang jeg bare noe jeg fant opp. Det var da hun brøt skikkelig ut i tårer😞. Jeg stoppet, og la gitaren til sides. Det er ikke gledestårer lenger. Dette er virkelig tårer. "Hva er det som er galt, jenta mi?" Jeg la armene mine godt rundt henne, og vugget henne forsiktig i armene mine❤. Hun ga meg et lite svar, men jeg hørte ikke hva hun sa på grunn av gråtingen😞. Jeg lukket øynene, og fortsatte å vugge henne i armene mine. "Unnskyld for det i stad. Jeg skulle aldri tenkt på det på den måten..."sa jeg lavt. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si for å trøste henne. Det er ikke sikkert det er det hun gråter over engang... Hun svarte meg ihvertfall ikke😔. Jeg plantet et lite kyss på halsen hennes💋. "Du... Unnskyld" Hun stoppet i noen sekunder. "Det er ikke deg. Det er bare..."fikk hun fram før hun startet å gråte igjen. Døren åpnet seg. Jeg snudde hodet for å se hvem det var. Martinus. "Gå!"sa jeg med leppene mine, og viste han et lite tegn for at han skulle gå. Han ga Hannah et lite blikk, og nesten lo litt før han gikk igjen. Jeg sukket så lavt som mulig, før jeg fokuserte på Hannah igjen. Jeg startet å vugge hende enda en gang. Jeg føler det hjelper. Hun roer seg ned for hvert minutt. Men det er allikevel ikke nok😞. Hun får ikke frem et eneste ord. Jeg strøk noen fingre gjennom det lange, myke, brune håret hennes. "Ro deg ned. Det er ingenting farlig. Jeg er her❤" Jeg nærmest hvisket det inn i øret hennes imens jeg fortsatte å stryke fingrene gjennom håret hennes. Hun svarte meg aldri. For hun sovnet tilslutt😞. Jeg smilte skjevt, og la henne trygt ned på sofaen. Det er sent. Vi bør sove nå uansett. Jeg la meg ved henne. Holdt rundt henne. La dyna godt over oss begge. Hadde hun bare klart å få fram det hun ville si. Så hadde jeg slippet å ligge i mange timer å tenke på det. Hun...