One flight away

Kapittel 21

  Marcus ga meg et halvveis smilende blikk, og flettet fingrene våre sammen❤. "Jo, jeg er sliten. Men det skader ikke å ta deg med ut en natt. Det er vår siste dag, og den lar jeg ikke gå bort i søvn. Jeg vil heller ha en fin, romantisk kveld med deg❤" Han kysset hodet mitt, og åpnet bildøren for meg. Jeg smilte, og gikk inn i bilen. Han satt seg inn han også. "Og jeg rekker uansett å sove litt. Jeg har reservert et bord til klokka halv ni. Jeg får ihvertfall to timer søvn" Faren hans så bak på oss med et nesten lurt blikk. "Jeg vedder hundre på at de to gifter seg om noen år" Han hvisket det til Martinus. Jeg lo litt, da jeg hørte det. Martinus bare sukket, og ba han kjøre😞. Seriøst. Noe er galt😞. Vi kom til hotellet. Jeg sukket idet vi var innom hotellrommet. "Hva?" Marcus dumpet ned på sengen, og snudde seg mot meg. "Jeg må ha en kjole. Jeg kan ikke gå på date i dette her!" Marcus satt seg opp, og så over meg. "Du ser helt perfekt ut for meg. Hva er problemet?" Jeg rødmet litt. Han er så søt😻! "Dette er Paris! Ingen går på date i dongeribukse og dette her!"sa jeg litt leende, da jeg var gått til speilet. Marcus lo. "Jeg synes du ser helt fin ut, jeg. Men ok. Da sover jeg imens" Han var allerede til sengs. Jeg smilte litt. Han sover allerede. Han er virkelig sliten😅. Jeg gikk til han, og ga han et kyss på kinnet. "Bare sov, du. Jeg går"
-En time senere-
Det tar en evighet å finne en perfekt kjole😩! Jeg har prøvd å spørre en dame som jobber her, men hun snakker blanding av engelsk og fransk, så jeg ga opp med å prøve å snakke med henne. Jeg har gått gjennom alle kjolene tusen ganger, og jeg klarer ikke bestemme meg. Kort og stram? Lang og søt? Kort og søt? Elegant? Bare en enkel kjole? For masse bling? Det er så mye å velge mellom😩! Nå er det bare en halv time til jeg bør være tilbake på hotellet også. Det kommer til å ende opp med dongeribukse og genser. Jeg klarer ikke velge. Jeg så tilbake på de røde kjolene. Marcus elsker rød. Men passer jeg i det? Jeg tok ut en kjole, og holdt den forran meg i et speil. "Y...