Kapittel 7

943 22 2
                                    

Sofie

- Nicki sende beskjed nå! Roper jeg. Jeg løper mot teltet mitt. Jeg finner fram svevebrettet mitt og ett maskingevær. Jeg tar så meg en bøff og dekker til nesen og munnen. Jeg må holde identiten min skjult. Jeg tar så maskingværet på ryggen og løper ut med svevebrettet i hånden. Nicki er allerede på vei med å finne fram pistoler og skynkbomber. Og Pia og Alexsander finner synkbombe skyteren. Da er vi klare til angrep. Jeg hopper på brettet og flyr over til den andre siden av leiren. Der de andre oppholdet seg. Der har også de begynt å gjøre seg klare. Jeg flyr bort til to andre som er også er klare med flyvebrettene sine.

- Er dere klare? Spør jeg. - Ja, vi må bare vente på singnalet fra sjefen. Svarer en av dem. - Okey, sier jeg og løper bort til teltet hans. Jeg fyker og blir møt av mannen som møte oss da vi kom hit og sjefen. - Sjef, vi venter på klarsignal. Er alt greit? - Nei, vi har fått problemer. Opprørsgruppen angriper fra flere steder. Det finnes ingen trygg veier å sende befolkningen. - Å nei, hva gjør vi da? spør jeg og merker at jeg er urolig. - Sørg for å samle befolkningen. Og pass på at ingen når leiren. Bruk helikopret til å skyte raketter. Fort dere! - Okey, hvem skal kjøre helikopret? - Du, så kom deg avgårde!Du har ingen tid å miste! Roper han og jeg fyker ut. Jeg spurter bort til de to andre med flyvebrett og sier at jeg skal fly helikopret, før jeg så løper bort helikopret som står ti meter unna. Jeg lærte å kjøre helikopter for to månder, så jeg føler meg ikke helt trygg. Men det går sikkert greit.

Jeg sjekker at raktene er klare og det er de. Jeg hopper så inn, lukker døra, setter meg ned og starter den. Det letter etter to minutter. Nå er vi i gang.

Sander

- Sander du må kom hit! Roper noen bak meg. Jeg snur meg og ser Mia som kommer løpende. Hun ser redd ut. Hva er som skjer.

- Hva er Mia? Spør jeg i det hun kommer bort til meg. - Vi har fått en beskje fra en ukjent i hovedkvarteret. Den virker truende. Du må høre den. Nå! Sier hun desperat og tar hånden min. Okey, dette kan ikke være bra. Når Mia er redd da er det noe galt. Jeg kjenner søstera mi. Og det er noe jeg vet, så er det at det skal mye til at noen skremmer Mia. Og nå er hun redd. Det er noe frytelig galt her. Det er helt sikkert.

Vi fyker bort til hovedhuset og braser inn. Vi blir møt av begymrede øyne og redd blikk.

- Sander, jeg vet ikke om du kommer til like det du hører, men beskjeden er til deg. Sier Mia. Og det gjør meg enda mer nervøs. - Bare spill den av, sier jeg. - Okey, sier hun og gir meg en datamaskin. Hun trykker på ett lydspor og lyden av skremmende stemme kommer. Jeg får gåsehud.

--------------------------------------------- Hvem er det som har sendt beskjeden? Hvorfor er den til Sander? Og hva kommer til å se med Sofie? Vil hun og de andre få stoppet opprørsgruppen?

Ikke forlat megWhere stories live. Discover now