Ikke forlat meg

Kapittel 11

89

Jeg låser døra til smellen igjen. Jeg kjenner ett stikk av dårlig samvittighet i det jeg gjør. Jeg har ikke lyst til å skadde henne eller gjøre henne noe vondt. Jeg har bare ikke hjerte til det, men hvordan kan jeg unngå det? Jeg vet ikke. Men jeg må få henne vekk herfra. Jeg må få henne tilbake til beskyttelsen. Jeg vet at sjefen eller Jim som han heter, ikke vil nøle med å drepe henne. Men jeg kan ikke la henne bli drept. Det går bare ikke. Men hvordan kan jeg få smuglet henne? Jeg må finne ut av det fort før Jim dreper henne.

Sander

- Sander og Linea, lett etter spor på nordsiden. Alexsander, Pia og Sofie kan ikke ha forsvunnet i løse lufta heller. Det må være spor etter dem ett eller annet sted. Roper sjefen til oss. Jeg begynner enkelig å gå lei av og bare kalle han sjefen. Han har vel ett navn. Sånn som alle andre. Alle kaller han bare for sjefen, men det er vel ikke det han heter i virkeligheten. Det er jeg sikker på.

Det som plager meg nå er at jeg skal lete sammen med Linea. Hun kommer sikkert til å småflørte, som vanlig. Hvorfor må jeg lete med henne? Har verden noe i mot meg eller? Jeg jobber ikke for hæren lenger og jobber på den såkalte " riktig" side. Men nå vet jeg snart ikke hva som er rett eller galt her. Det eneste jeg vet som er riktig nå er at vi må finne Sofie, Alexsander og Pia. De må være ett eller annet sted. Og jeg vender på at de ikke er døde. De ville aldri bli drept så lett. Og hvis de skulle ha blitt drept, hvorfor skulle da de som drepte dem ta med seg likene? Det gir ikke menig, så de må være ett eller annet sted, med mindre de har blitt bortført? Ja, selvfølig. De har blitt kidnappet. Det var det personen sa meldingen, tar de som betyr mest for det. Og det er Sofie, men hvorfor tok de da Pia og Alexsander da? Vel, de er gode venner av meg begge to. Jeg har ikke akkurat lyst til å miste dem heller. Jeg er nødt til å snakke med sjefen. Hvis jeg har rett om det jeg tror, så har de som sendte trusslen oppnådde det de skulle. Og de må stoppes. Fort, før de får gjort noe mer.

- Skal vi gå, Sander? Spør Linea. - Ett øyeblikk, jeg må bare snakke med sjefen om noe. - Okey, jeg kan vente. Sier hun og sender ett smil. Jeg smiler stivt tilbake, mfør jeg så går bort til sjefen. De fleste har dratt ut på postene sine. Mange dem er her for p hjelpe befokningen, mens andre er på letingen etter Alexsander, Pia og Sofie.

- Sjef, jeg må snakke med deg. Det er viktig. - Ja, hva er det Sander? - Før jeg dro hit, ble det send en trussel til hovedkvarter. Personen snakket om å ta hevn og drepe de som betydde mest for meg. - Så trusselen var til deg? - Ja, og jeg tror at den som sendte trusselen jobber for opprørene. For den ble sendt i dag og det var i dag angrep var, så det jeg tror er at Sofie, Alexsander og Pia har blitt kidnappet av opprørerne. Vi må finne dem. - Okey, det du sier gir menig. Men det er ett problem, opprørerne er aldri på ett sted lenge de flytter seg alltid. Jevn vet ikke hvordan vi skal spore dem opp. - De må vel ha ett hovedkvarter? - Ja, men hvor da? - Jeg vet ikke, men jeg skal finne dem, de skal ikke få vinne dette.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Vil Sander finne hvor de har hovedkvarter? Vil han finne det i tide? Og hva er det med 89, hvorfor vil han ikke at Sofie skal bli drept? Hvorfor må han ha henne i livet?