Tatt av gutta

6

Heihei! Sorry for litt sen oppdatering, men her er kapittel 6 :).
Jeg har kommet frem til at jeg skal hvertfall oppdatere en gang i uka eller mer. Men hvertfall en gang:).

Noen ganger ønsker jeg at det ikke gikk an å få så sterke muskler. Eller jeg ønsker det nå ihvertfall. Altså hvorfor skal gutter alltid trene. Ja jeg vet at ikke alle gutter trener, men hvorfor måtte absolutt disse guttene her være noen av dem som trener?!

Siden jeg ikke ville «samarbeide» med dem om å la de rense såret mitt, måtte de tydeligvis trå til andre saker.

Så ja.. nå så sitter jeg i sofaen, mens Marius renser såret mitt.
Å nei, ikke tro at jeg lar han gjøre det for det gjør jeg virkelig ikke.
Men de andre gutta gjør det.

Ethan og Oaskar holder på hver sin skulder for å holde meg fast og sørger for at jeg sitter rolig, mens de holder armene mine nede sånn at jeg ikke skal daske dem bort fra meg.
Eirik og Tom aner jeg ikke hva gjør. Jeg bryr meg heller ikke.

Eirik var så snill som ga meg en klut jeg kunne bite på, for det hjalp skikkelig.
Merk serkasmen.

«BLI FERDIG SNART», roper jeg ut som gjør at kluten som jeg biter på faller ned.
Det så ut som de skvatt. Og jeg begynner å le. Jeg vet ikke hva det er, jeg synes det bare er så utrolig underholdende og komisk når folk skvetter.

«Hvis du fortsetter sånn tar det bare enda lenger tid», kommer det fra Marius etter at latteren min omsider begynner å dø ut.

Jeg bare ser på han, ned på kluten og på han igjen med et blikk som kunne ha drept han hvis blikk kunne drepe. På kluten var det litt blod, men ikke så mye.
«Har dere ikke noe smertestillende jeg kan få?!», kommer det fra meg etter jeg hadde blikka han i noen sekunder.
«Nei dessverre lille prinsesse, så bare bit på kluten din og vær stille», kommer det fra Ethan med en irritert tone.

Jeg ser irritert på han.
Jeg prøver å komme meg løs, men Oskar og Ethan holder meg godt fast.
*stønn*

«Er du ferdig?», spør Marius meg mens han venter med kluten i den ene hånda og har et skikkelig blikk som sier seriøst, ikke prøv en gang.

«Ja ok, jeg er ferdig nå», sier jeg irritert ut. «Og det håper jeg at du er snart og», legger jeg på.

Han bare himler med øynene og tar opp «bitekluten» min som han holder foran munnen min.
Jeg nøler om jeg skal ta den. Jeg vil  vise at jeg er sterk, men det gjør så sabla vondt. Altså når det er et sår som er oppå et digert og mørkt blåmerke og samtidig er det en kul der, sier det seg selv at det gjør litt vondt når du skal presse ned på den med en klut. Og det hjelper ikke at den kluten er dynka med ISKALDT vann heller.

Etter å ha tenkt i noen sekunder bestemmer jeg meg for å ta kluten. Den kan kanskje være litt til hjelp.
Så jeg åpner munnen og Marius plasserer kluten forsiktig mellom overkjeven og underkjeven.
Når jeg kjenner den treffer tunga biter jeg på den.

Blikket mitt vandrer opp til Marius igjen. Han ser på meg og løfter hånda hans til panna mi og legger den litt unna såret.
Han dytter hodet mitt forsiktig og rolig bakover som betyr at han vil at jeg skal hvile hodet mot sofaen.

Jeg tar hintet og legger hodet mitt inntil sofaryggen.

Mens jeg ligger her ser jeg rett opp på Oskar og Ethan.
Begge to ser ned på meg, men de følger bare med på at Marius renser det forbanna såret.

For å få tankene over på noe annet enn den smerten jeg kjenner i panna mi, begynner jeg å studere disse to som holder meg nede.

Øynene mine glir sakte over dem begge to. Først på Oskar, så på Ethan, så tilbake på Oskar igjen.

Øynene til Oskar er mye finere enn Ethan sine. Men Ethan har finerer hår. Men Oskar har et finere smil.
Og Oskar har et penere ansikt. Men Ethan har en mye bedre klessstil.

Begge ser egentlig sykt digge ut.. ehm.
Jeg bare sier at hvis de ikke hadde kidnappet meg og jeg hadde møtt dem ute sånn ordentlig hadde jeg kanskje prøvd meg.

... men det toget har dratt fra sesamstasjon for lenge siden nå for å si det sånn.

Tankene mine går plutselig over til såret igjen. Akkurat nå føles det ut som noen tar tak i kulen og vrir den rundt.
«AU HVA FAEN DRIVER DU MED!?», skriker jeg sånn at kluten som jeg beit på nok en gang detter ned. Samtidig som jeg rykker til og jeg skjenner at Oskar og Ethan hadde slappet litt opp grepet for plutselig ble grepet mye hardere.
Ikke så rart fordi jeg kom meg faktisk nesten løs, men som sagt de strammet det fort til.

«Det er faktisk litt støv inni såret som jeg prøver å få ut, men jeg klarer ikke det når du spreller som en fisk på land», sier Marius med en overraskende rolig stemme.

Han tar opp «bitekluten» igjen og putter den i kjeften min.
Jeg ser ondt på han, men biter kluten enda hardere, legger hodet bak på sofa-ryggen og lukker øynene hardt igjen.

Gjerne trykk på den lille stjerna for den er fin:))
Takk for at du leser boka mi<3