Tatt av gutta

24

Wowowowowow unnskyld meg, men tar jeg feil om at det FUCKINGS STÅR 5K READS?!?!?!?!?!????!!?!!??? FFUUUUUCCKKKKK
TUSEN HJERTLIG
ILØVU

————————————

To glass med vann. Det er det jeg får. Ikke mat. Siden et menneske tydeligvis klarer seg lengre uten mat enn vann så får jeg ikke mat nå. Takk skal dere ha.

Jeg nærmest hyler det første glasset -som da Ethan holder siden jeg ikke har noen armer ledige-. Han tar det bort fra meg og bytter det ut med et annet fylt glass. Her tar jeg det litt mer med ro. Den siste slurken tar jeg i munnen, men jeg svelger den ikke.
Ethan tar bort glasset og snur seg tilbake til meg. Da spytter jeg ut vannet fra den siste slurken som treffer han midt i trynet.

Reaksjonen hans er ikke den jeg forventet. Jeg forventet at han skulle bli forbanna, men han står der bare med lukkede øyner og et uttrykk som viser at han ikke er så fornøyd mens vanndråper renner nedover ansiktet hans og drypper nedover halsen hans.

Da han åpner øynene igjen er dem festet rett på meg. Han tørker fjeset med armen på den grønne Adidas-genseren og tar blikket tilbake på meg da han er ferdig.

«Hva er problemet ditt egentlig?», sier han med sin kontrollerbare duste stemme og kommer enda nærmer ansiktet mitt.
«EH hva problemet MITT er?! HVA ER PROBLEMET DERES?! SE PÅ MEG OG SE PÅ DERE! HVEM FAEN ER DET SOM ER BUNDET?! OG HVEM FAEN ER DET SOM HAR BUNDET MEG?!», skriker jeg.

Ethan lukker øynene oppgitt. Etter kort tid åpner han dem og snur seg bak til de andre. Han rister oppgitt på hodet og de andre letter på skuldrene og rister på hodene de også.

«Ikke rop så jævlig», er det som kommer ut av han.

Ikke rop så jævlig...? Hva faen er det han forventer? Et; «å tusen takk for at dere er best, assa jeg bare elsker å bli holdt «fanget» og bli hersja med, kom så skal jeg gi dere en stor bamseklem». -Nei.

«NEIVEL SÅ SLUTT Å VÆRE TOTALE DRITTSEKKER DA!», roper jeg. -hihi-
«Faen», sier han.
«Ja det kan du faen meg si», sier jeg faktisk.
«Du skjønner ikke», sier han like oppgitt.
«Nei jeg skjønner ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor i helvete dere skal ha meg. Akkurat meg», sier jeg med gråten som truer i halsen.

«Kan dere plis si hva jeg har gjort mot dere?».
«For det kan jeg si; INGENTING!» skriker jeg av full hals.
Ethan lukker øynene igjen og ser nesten irritert ut, men at han prøver å kontrollere det.
«JEG HAR IKKE GJORT EN DAU SHIT MOT DERE JÆVLA HOR-!», skriker jeg til han har kommet bak stolen og stopper meg i å si det jeg skulle si med å ta hånda hans over munnen min -for sikkert 100ende gang-.

«Greit vesla, vi har skjønt at du ikke er helt på god-fot med oss, men slutt å lek så frekk, det er bare teit», sier han inn i øret mitt.

Leke frekk? Da tror jeg ikke du vet hva leking er, for jeg leker ikke.
Dust.

Han tar bort hånda.
«Horer», hvisker jeg for å avslutte setningen jeg sa før jeg ble avbrutt. Ser ut som ingen hørte det, til min lettelse.

«Hvordan klarte dere å ta meg? Igjen?» spør jeg med rolig og lei stemme.
Øynene mine er klistra på Ethan. Han ser først på meg med helt nøytralt ansikt, så snur han seg mot guttene og de ser på hverandre.
«Dere var jo i fengsel», sier jeg når ingen av dem svarte.
De fortsetter å se på hverandre.

«Vi kan vel si det nå, hu får jo vite det snart uansett», sier Ethan til de andre.

Fjeset mitt letter av overraskelse. Jeg trodde ikke de skulle svare.
Jeg ser på dem med nysgjerrighet.