Tatt av gutta

15

FOLKENS!!!
#1 på teenfiction!!1!!1!!! What!!! Tusen takk!!!!
OG TUSEN TAKK FOR 1K LESERE!!1!1!!
Vet at forrige del ikke fikk 20 stemmer
-men det er egt greit for den var shit uansett-, meeeen jeg tenkte fordi jeg hadde fått 1K lesere og første plass på teenfiction så kunne jeg legge ut en ny del for å feire lol.
Så enjoy del 15💜💜💜💜

———————————

«Kom lyden fra denne døra?», kan jeg høre Tom si.
Jeg klarer ikke helt å få med meg om de er langt fra døra mi, eller om de står rett utenfor den, for jeg sitter trøkka inni et håndkle-skap... eller jeg tror det er et håndkle-skap, pleier det ikke å være håndklær inni et håndkle-skap? Joda, jeg tror det, men det var ikke så sykt mange håndklær her da. Det er sånn 2 håndklær her og et lite et som jeg tror er en klut, sååå det var nok plass til at jeg kunne trøkke meg inn.

Jeg fikk panikk når jeg hørte at skrittene kom nærmere, så jeg «hoppa» inn i det første jeg «så» som var stort nok til meg.

Grunnen til at jeg «så» håndkle-skapet var fordi jeg sparka lilletåa borti hjørnet på det. Hvordan? Nei kanskje fordi det er bekmørkt her.
Mens jeg holdt meg for lilletåa og forbannet stille det jævla skapet, kjente jeg med den andre hånda at det var et skap.

Jeg åpnet skapdørene og kjente etter hvor stor plass det var inni det. Etter jeg skjønte at jeg fikk plass, smatt jeg inn.

Så nå sitter je' ooooh shit.
Jeg kan høre at døra åpner seg, med akkurat den samme knirkelyden.
Åh hælvæte.

Bena på han som åpner døra går innover i rommet.
Hjertet galopperer, og pusten er ukontrollerbar.
Jeg må legge hånden min over munnen min for å prøve å kvele den intense pustingen. Litt etter litt klarer jeg å få den under kontroll.

Jeg titter gjennom ei litta sprekk på skapet og ser at føttene går i retning mot meg.
Magen min krøller seg.
Jeg legger hodet til veggen -fortsatt hånda over munnen for å tvinge meg selv til å være stille- og lukker øynene.

Jeg hører at skrittene er like ved. Han stopper opp og jeg holder pusten.
Jeg ser for meg at han strekker seg til skapdøra for å avsløre meg.

Lyden av at noen tar i håndtaket på skapdøra danser i ørene. Jeg åpner øynene og ser at et lite lys titter gjennom en sprekk og blir større og større.

Nå er jeg ferdig.

Det føles ut som at han tar opp skapdøra i slow-mo for dette tok lang tid -føles det ut som-.

«MARIUS OG TOM, KOM HIT!», hører jeg en illsint stemme rope.
Den illsinte stemmen tilhører én fyr. En fyr som jeg låste nedi en mørk kjeller. Ethan.
Ethan er ute av kjeller'n. Og nå er det ute med meg.

Skapdøra går igjen med et pang, og det lille lyset som nesten fylte halve innsiden av skapet er borte.
Han som holdt på å avsløre meg løper ut av rommet.

«Ja hva er det?», kan jeg høre Marius si.
«Hvor er Ivy?», sier han rett etter.

«Ivy har rømt! Hun fuckings låste meg nedi kjelleren!!», roper Ethan.
«Vi sjekka i kjelleren og hørte banking på lagerroms døra og der var han», sier Oskar stressa og andpusten.
Er alle guttene her?
«Ivy rømte selvom hun lovte hun ikke skulle», sier Eirik like andpusten.
Jepp, alle er her.
«Det kommer'a til å angre på», sier Ethan med en tone som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

«Vi kom bare til kjelleren med omvisningen, så hun vet ikke en shit om dette huset», hører jeg Ethan si med en rimelig sinna stemme.

Det er sant. Jeg vet ikke en shit. Alt jeg vet er at «rømningsrommet mitt» er i denne etasjen. Og at ytterdøra er i denne etasjen også, men sist gang jeg prøvde å rømme ut fra den gikk det ikke helt min vei. Så jeg går for vinduet på rommet.