Tatt av gutta

16

Folkens, jeg lurer på om dere vil ha en bedre beskrivelse av gutta og Ivy?
Den beskrivelsen jeg ga tidligere ga ikke så bra bilde om hvordan de så ut (og jeg har egt ikke gitt en beskrivelse på Ivy).
Lmk hvis dere vil ha:)
Her er del 16😁

———————————

Jeg vet'a'faen hvor jeg er.

Alt jeg ser er skog, skog overalt. Trær der, trær her, og se! trær der å.
Den gyldne gul/orange fargen som er igjen de siste minuttene av «golden hour», lyser opp skogen og lar den skinne de siste minuttene av dagslyset, før den blir mørk og mystisk, og ikke minst skremmende.
Ei tynn tåke beveger seg gjennom den livdøde skogen, når de siste skinnende, nydelige solstrålene dør ut, og mørket lister seg innpå.
Om det ikke var skummelt før, så er det det nå.

Det er ille å ikke vite om gutta vet om jeg har forlatt huset eller ikke.
Men det værste er at jeg kan ikke huske om jeg lukket vinduet på rommet!
Når gutta ser det åpne vinduet vil jo de skjønne med en gang at jeg ikke er i huset, og hvordan jeg rømte.

Alle de er raskere og sterkere enn meg.
Men utifra det jeg har fått med meg tidligere, er jeg smartere. Det er nok en fordel, håper jeg.
De kan bare ikke ta meg nå, da dreper de meg sikkert.

Det er skumring -det vil si at det ikke er helt mørkt enda, og jeg fortsatt kan se rundt meg (bilde øverst)-,men den tynne tåken får gåsehuden til å krype oppover armene og lister seg bort til nakken min.

Vent nå... jeg ser en åpning lenger borte. Jeg vet ikke hva det er, men det kan være noe som kan hjelpe meg, hvem vet? Kanskje det er en vei, eller kanskje en sti jeg kan følge.

Bena mine starter å løpe mot åpningen gjemt bak trærne.
Bakken er bare kvister, lav og blader, det gjør sånn at det bråker hver gang jeg tar et nytt skritt.
Så jeg hadde hørt det om gutta var i nærheten for å si det sånn.

Snakker om sola! Der hørte jeg nettop en pinne knekke, eller flere pinner var det.
Jeg stopper med en gang opp, og øynene glir automatisk omkring rundt i denne tåkete, store skogen.

Er det gutta?

Flere pinner knekkes. Det kommer fra min høyre side.
Jeg vrir meg raskt mot høyre og får øye på en skikkelse.
Skikkelsen ser ut som det er en gutt/mann på grunn av kroppsoppbyggingen -store armer, slank og kroppen går liksom «rett ned», altså han har ikke no hofter som ei dame ville ha hatt-, men jeg kan ikke gjenkjenne skikkelsen, jeg synes kroppen ikke ligner på de andre gutta sine, men jeg kan nok ta feil.

Han bare står der. Det ser ut som han står vendt mot meg og er ganske sikker på at han ser på meg også.

Ørene mine tar opp flere pinner som knekkes, det kommer fra venstre.
Like raskt snur jeg meg rundt til venstre.
Der er det ingen. Jeg snur meg tilbake igjen. Skikkelsen er borte. Helt bortevekk. Er ikke å se noen steder. What? Jeg har ikke hørt at han gikk av gårde heller.

Jeg ser bort på åpningen jeg ser mellom mange trær. Jeg ser ingen som er der, men det betyr ikke at det ikke kan være noen andre der, som gutta.
Men hvor ellers skal jeg gå? Det begynner å bli mørkt og kaldt, og det kan være noe/noen der som kan hjelpe meg, hvem vet.

Jeg tar sjansen.

Jeg begynner å løpe, veldig raskt mot åpningen.
Pinnene som jeg løper på knekkes og brekkes, så det lager ganske bra bråk.
Hvis gutta er i nærheten, så hører de ihvertfall at jeg er her, men allikevel hvis de hadde vært her, så hadde de hvertfall prøvd å tatt meg nå.
Det er det som ikke stemmer.
Jeg vet at den skikkelsen så på meg, og hvis det var en av gutta så hadde de andre gutta gått til angrep for lenge siden.

Jeg stopper litt opp for å se og høre om det er noen som løper.
... men jeg hører ingenting. Her er det noen ugler i mosen.
Kanskje jeg halisunerte at jeg så noen. Det er ganske lenge siden jeg har spist, og jeg har vært innesperret i det jævla huset i altfor mange dager, så jeg kan faktisk ha halisunert at jeg så noen. Det forklarer også hvorfor gutta ikke har prøvd å tatt meg enda.

Jeg fortsetter frem.
Åpningen kommer nærmer for hvert skritt jeg tar.
Den blir større og større, og jeg kjenner en lettelse komme oppover kroppen i det jeg når den.

Det er en stor og lang vei.
Jeg ser rundt meg om det er noen her, men det er ingen mennesker eller biler å se.
Eller... stryk det. Jeg ser to lys komme denne retningen i det fjernet.
Det første som popper opp i hodet mitt er at dette er redningen min, nå er alt ferdig, nå skal jeg hjem, men så begynner jeg å tenke på om det kan være en av gutta.

Jeg løper bak en busk og setter meg på huk, sånn at busken dekker meg. Jeg titter forsiktig opp fra den og holder øye med bilen.
Bilen kjører fortsatt i retning mot meg, men den senker farten! Jeg dukker fort ned med hodet.
ÅhMyGod!!!! Jeg skjelver som en geit på line.
Jeg har aldri vært noe fan av mørket, og jeg har sett på altfor mange serier der noen episoder handler om seriemorderer som dreper folk på natta heh.
MEN dette kan også være gutta, og de kommer også til å drepe meg hvis de finner meg, så jeg pisser nesten på meg nå.

Nå som det ikke er noen flere solstråler til å varme opp denne siden av jorda, så er det blitt ganske kaldt.
Så for å få litt selvtillit, sier jeg til meg selv at jeg skjelver på grunn av kulde hehe.

Jeg titter opp på den mørke bilen som kommer mot meg med de skumleste, runde, gule lysa noensinne.

Bare noen få meter unna meg, stopper den. Jeg dukker ned med hodet igjen.
Ei litta tåre glir mykt nedover kinnet mitt, og legger seg i munnviken.

En bildør går opp, og jeg skvetter litt når den slenges igjen.
Tunge skritt går fra bilen. Jeg klarer ikke å høre om de kommer hit eller ikke.

«Ivy?», sier en rolig, uskyldig stemme. En stemme som jeg ikke har hørt på evigheter. En stemme som jeg har savnet helt sykt.

En stemme som er redningen min.

Jeg reiser meg opp og mine tårevåte øyner møter to gjenkjennelige, myke øyner.

«Danny?».

————————————

Dæven, dette ga meg gåsehud når jeg skrev det.
Er virkelig ikke en stor fan av mørket, også skriver jeg denne delen... i mørket... bra gjennomtenkt.

Men hvis dere vil ha en bedre beskrivelse av karakterene så lmk!!
(Beskrivelse av Danny kommer ikke til å være i den jeg kommer til å gi hvis dere vil ha, beskrivelsen av han kommer senere:)).

I love u💖💖