Tatt av gutta

25

Loooooooong time, no seeeee

--------------------------------------------------


(Tilbakeblikk)

Maur, biller og insekter over alt. Absolutt over alt. Over alt. Vi har ikke vært på hytta på over et år.  Jeg vil heller være alle andre plasser enn her. 

Hver gang jeg er her minner det meg bare om pappa, og mamma vet det så godt, men fortsetter å dra meg med opp hit. Nesten som hun vil at vi skal bli minnet på hvor fæl pappa var for å bare forlate oss uten noe som helst. Det gjør vondt, fortsatt etter 7 år. Skulle tro det man hadde blitt vant til tanken, men smerten er der uansett. For hvert år som går blir det lettere, men smerten er der.  

Det eneste positive med denne turen er at mamma fikk med Danny, og at han ville og kunne komme. Jeg har ikke sett han på nesten 9 måneder, og jeg vet ikke hvordan jeg skal være rundt han lenger for han er nesten aldri med oss lenger. Denne gangen er det veldig annerledes. Han er stille, mye mer enn vanlig. Selvom jeg noen ganger for følelsen om at han sjekker meg ut, men det er ikke sånn han er. Han er bare veldig rar denne gangen, og klein. Jeg som trodde han ikke visste hva "kleint" var, for han var den siste personen du ville havnet i en sånn "kleinhet" med. Han var den personen som alltid unngikk kleine situasjoner for han var bare ikke en sånn person. Men denne gangen er han litt klein. 

Mamma gjør ferdig middagen mens jeg og Danny dekker på bordet. Han er veldig opptatt av telefonen sin, som gjør meg litt irritert siden han kunne vært litt mer oppmerksom på hva som foregikk rundt han. 

"Hva er det som er så interessant?" spør jeg.

"Hva mener du?" svarer han med et vennlig blikk. 

"Det er tydeligvis noe spennende som foregår på den lille skjermen", sier jeg og fortsetter med bordet. 

Danny ser ned på den lille skjermen han holder mellom hans manndige hender, og ser opp på meg igjen med et lite sjekkeblikk. 

"Hva er det?" spør jeg etter å ha blitt stirret på i et par sekunder. 

"Vil du at jeg skal gi deg mer oppmerksomhet?" spør han med en barnslig tone på slutten. 

"Ehm nei, bare at du skal være mere oppmerksom på hva som er rundt deg."

"Okei, men det som er rundt meg nå er deg."

"Akkurat nå mener jeg å bare dekke på dette bordet!"

Han begynner å le. Latteren hans er meget smittsom, og jeg begynner å le selv. Back in the days lo jeg hele tida med han. Hele tida, men for det meste av latteren hans. Jeg savner den tida. 

Resten av den kvelden spiste vi mens vi spilte gamle hytte-spill som vi pleide før. Det var veldig morsomt og deilig å få tankene over på noe annet. Danny var også sitt gamle jeg og det var deilig å se. Jeg vet ikke hvor lenge vi ble oppe, men når vi skulle legge oss var det allerede skumring ute til soloppgangen. Jeg sov ute i det såkalte annekset mens Danny lå i gjestehuset. vanligvis sover jeg i gjestehytte, men siden den er mye finere og bedre enn annekset ofret jeg meg. 

Vi gikk ut samtidig og han kysset meg god natt på kinnet som han alltid gjør, men denne gangen var det mere langsommere og softere enn før. Øynene våres møttes og han blunket. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre så jeg ga han et smil og gikk bort. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro. Om han jeg hadde hatt et crush på siden jeg var 6 år kanskje endelig likte meg tilbake. Men nå var det bare rart. Hvorfor akkurat nå? Nå som vi ikke har vært med hverandre på veldig lenge. Kanskje jeg bare finner på dette. Det er sikkert ingenting. 

Neste dag hadde alle latt meg være igjen på hytta. De spurte ikke en gang om jeg ville være med på fisketur. Frekt. Men det går ett helt fint. Hadde ikke klart å stått opp så tidlig uansett. Jeg legger fort merke til at mobilen til Danny ligger i vinduskarmen og dirrer. Den dirrer som bare rakkeren. Jeg er ikke den som snoker i andres saker, men denne gangen klarte jeg ikke å dy meg.  Etter å ha dirret to-tre ganger hvert annet minutt, tok nysgjerrigheten overhånd. 

Jeg reiste meg opp for fra spisebordet og gikk rolig mot vinduskarmen. Av en eller annen grunn var det en spenning med dette. Sånn som i filmer, bare her overdramatiserte jeg kanskje bittelit. Jeg slo på skjermen og det kom opp mange meldinger fra to forskjellige numre. Det sto bare nummeret. Jeg leste gjennom meldingene, det var noen spesifike som skilte seg litt ut.

"når slår vi til?"

"når huset er ferdig?"

"for vi må være helt klare."

Ut av det blå skvetter jeg av at verandadøren bak meg åpnes og mister telefonen ned på vinduskarmen. Jeg snur meg og møter blikket til Danny. Han ser lurt på meg med armene i kors.  

"Wow, du var tidlig hjemme", sier jeg for å løsne opp stemninga.

"Mmhm, ja jeg glemte telefonen min. Har du sett den?" sier han mens han tar noen stepp til meg. 

"Ehm ja jeg tror den er... ja her er den", sier jeg i det jeg snur meg til vinduet igjen og tar opp telefonen og ber til gud om at jeg ikke knuste den da jeg slapp den. Jeg knuste den heldigvis ikke og ga den smilende til Danny. 

Han tok den imot og ga meg et siste lurt blikk før han snudde seg og gikk ut av døra. Jeg lurte på hva de meldingene betydde eller hva dem skulle. 

Lite visste jeg at jeg skulle finne ut av det to år senere.

---------------------------------------------------

😁😁😁😁😁😁😁😁😁😁😁😁😁