Tatt av gutta

22

Sorry sorry sorry for megasein oppdatering. Det foregår SÅ SINNSYKT MYE på skolen akk nå så får virkelig ikke tid til å skrive!
Og det kommer nok til å ta litt tid mellom oppdateringene fremover for det skjer så mye nå at det jeg blir nesten gæren🤯

Denne delen har en litta plotwist på slutten....🤫🤭🤔

Her er del 22:))))))))

——————————————

...

Bilen stopper ENDELIG.
Motoren blir skrudd av, dører åpnes og blir slengt igjen, fottrinn kommer i min retning og bagasjerommet åpnes.

Før noen får gjort noe i det hele tatt er jeg allerede på vei ut av det helvete. På en, to, tre står jeg rett opp og ned med henda på knærne og puster tungt, nesten som man skulle tro jeg nettopp er ferdig med et maraton.
Gutta ser skremte ut. De hadde nok ikke sett det komme, MEN DE VEIT AT JEG HAR KLAUSTROFOBI OG ER MØRKEREDD SÅ DET BURDE IKKE VÆRE ET SÅ STORT SJOKK.
DRITTSEKKER.

«Dæven», kommer det ut av Eirik som kommer mot meg.
Det koker i topplokket, jeg kjenner jeg nesten sprenger av frustrasjon! Hvordan i helvete kan disse være så slemme å kidnappe ei jente, SOM IKKE HAR GJORT NOE MOT DEM, TO GANGER PÅ RAD?! Faen de er så drittsekker.

«IKKE RØR MEG!», roper jeg ut sånn at stemmen sprekker.
Eirik får seg en overraskelse og blir stum. Han stopper opp av forvirrelse og ser forvirret på meg.
«IKKE FAEN OM JEG SKAL LA DERE HERSJE MED MEG IGJEN».
«DERE ER NOEN FORFERDELIGE MENNESKER SOM IKKE TENKER PÅ ANDRE!».
«HVA FAEN ER PLANEN DERES EGENTLIG?».
«DERE SIER ALDR HVA DERE SKAL GJØRE MED MEG, ELLER HVORFOR DERE KIDNAPPER MEG OM OG OM IGJEN!»
«OG HVORDAN I HELVETE KLARTE DERE Å KIDNAPPE MEG IGJEN?».
«JEG TRODDE DERE SATT I FENGSEL!».
«DERE ER SÅ HEMMELIGHETSFULLE OG SLEMME OG SKJØNNER DERE IKKE PÅ JENTER, OG DET DRIVER MEG FRA VETTET!», skriker jeg mens jeg river meg frustrert i håret. Nå kommer all frustrasjonen og sinnet ut av meg som jeg har holdt inne helt siden jeg skjønte at de kidnapper meg.
Noen av dem begynner å komme bort til meg.
«STOPP! FAEN JEG VIL IKKE DETTE», roper jeg til dem og veldig overraskende stopper de.
De bare står og ser ut som duster, mens de ser på at jeg har et mental breakdown. De ser nesten lei seg ut. De ser på meg med ansiktsuttrykk som jeg aldri har sett dem ha før. Skyldfølelse.
Øyenbrynene deres er hevet i en litt søt vei, og øynene deres ser på meg med glans i dem. De står ganske rolig og de er ikke anspente.

«Ivy», prøver en av dem å si til meg med en rolig stemme.
«HOLD KJEFT! IKKE SNAKK TIL MEG».
«JEG VIL BORT FRA DERE! JEG VIL ALDRI SE DERE IGJEN».
Marius prøver å legge hånden sin forsiktig på skulderen min-
«IKKE RØR MEG FAEN!», skriker jeg og HELT uten om å tenke meg om slår jeg bort armen hans og klapser til han mitt i trynet.
Han blir helt sjokkert, det samme blir de andre. I ca to sekunder er tryne hans sjokkert, men så blir øynene hans fulle av lyn og glansen som var der for litt siden er nå erstattet med mørke.
«Fy faen», sier han med illsint stemme, men jeg letter ikke på selvsikkerheten.
Rett før han klarer å gjøre noe roper jeg:
«PASS OPP», og peker bak alle sammen, og alle snur seg i nysgjerrighet. Når de innser at det ikke er noe bak dem og snur seg mot meg igjen, kaster jeg grus i øynene deres som jeg plukka opp fra bakken når de ikke så, og begynner å løpe.

Gutta reagerer fort og får henda for øynene før grusen treffer dem, som så klart gjør at jeg ikke får så stort forsprang som jeg håpte på.
Og siden jeg forståelig nok ikke er den raskeste av oss, er de rett bak meg.
Jeg snur meg for å få mer oversikt over hvor langt unna de er, og skvetter når jeg ser hvor nærme de faktisk er.
Når jeg snur hodet tilbake klarer jeg selvfølgelig å miste balansen og snubler i ett eller annet på bakken som gjør at jeg detter ned på siden og ruller bortover.
Jeg lander på ryggen og setter meg raskt opp, men alt snurrer som gjør at jeg ikke klarer å konsentrere og jeg klarer ikke å få retningssans. To armer griper tak i meg og prøver å dra meg opp, men jeg setter i gang med å slå hysterisk på personen.

«Gi deg! Hold opp!», sier personen, som nemlig er Ethan. Han tar tak i hver sin arm når jeg ikke vil høre på han. Han dytter overkroppen min ned mot bakken igjen med armene mine på hver sin side av hodet mitt.

«FAEN SLIPP MEG», roper jeg og sparker vilt med beina som ikke hjelper for han sitter oppå hoftene mine.
«Ro deg ned!», roper han til meg.
«DRIT I», roper jeg tilbake.
Jeg hyler og griner og hyler enda mer, men Ethan rykker seg ikke.
Han sitter oppå meg helt til jeg er tappet for krefter.
Han sier ingenting, bare venter på at jeg skal bli sliten. Og ser på meg som om jeg er en unge som prøver å få viljen sin, og han er den forelderen som ikke vil gi seg med å si nei, og bare venter på det øyeblikket ungen innser at det ikke er noe vits i å prøve mer.

Vel det øyeblikket er riktig forutsigbart.

Jeg puster tungt ut, slenger hodet hardt ned i den harde, steinete bakken og gir opp. Kroppen skriker til meg. Den har det vondt, stemmen min er hes og vond etter all skrikinga og hodet mitt verker.
Hele meg har det vondt.

Ethan sitter fortsatt oppå meg og ser på meg. Øynene mine finner -den ikke så vanskelige- veien til øynene hans. Vi stirrer inne i hverandres øyner i noe som føler som en evighet. Jeg vil, men jeg får ikke øynene mine bort fra hans. Det er nesten som han har låst mine i sine.
De brune, nydelige øynene hans bårer seg dypere og dypere inn i mine. Jeg blir mer og mer trollbundet i hans blikk.
Verden stopper, alt rundt oss blir borte, det er bare han og meg.
Han lener seg nærmer. Nærmere ansiktet mitt. Øynene flytter seg fra øynene mine ned til leppene mine.
Hjertet mitt hopper over flere og flere slag når leppene hans er farlig nærme mine.
Nå er han bare mm unna! Jeg holder pusten!
Når han er preseis 1 mm unna leppene mine stopper han opp. Han flytter leppene sine bort til øret mitt og hvisker dypt og bløt:
«Neste gang du slår noen av oss, kan jeg garantere deg at du blir skadet».

Han biter øreflippen min sakte, men hurtig, og setter seg opp i stillingen han hadde i ste og ser på meg, men ikke med de samme øynene han hadde. Nydeligheten i øynene hans er borte og den sanne Ethan er tilbake.

————————————

Der ja! Det var del 22! Håper du likte den😁😘❤️😚💖💞

VIKTIG!!!
NESTE DEL KOMMER NÅR DENNE DELEN HAR FÅTT 25 VOTES!!!

Ily