Tatt av gutta

10

Jeg er heeelt stappa. En bit til sprekker jeg. Da må de spyle meg ned fra veggene.

Jeg lener meg helt tilbake på stolen sånn at jeg ser rett opp i taket.
«Jeg tror prinsessa er mett», kommer det fra en av dem.
Jeg er for mett til å gjenkjenne stemmen.

«Ikke kall meg prinsesse», sier jeg fortsatt utslått på stolen.
«Vi kaller deg hva vi vil», sier en av dem.
Nå gløtter jeg litt på hodet sånn at jeg ser på dem.

«Nei, det gjør dere ikke», sier jeg med en strengere stemme enn i ste.
«Kjære deg, du bestemmer ikke her», sier Ethan med en søt og ekkel tone og kommer nærmere.
Jeg blir med en gang litt nervøs.
Men så bestemt som jeg er, vil jeg ha det siste ordet.

«Dere bestemmer ikke over meg. Selvom dere har kidnappet meg, så skal jeg ikke være den jenta som bare lar dere herse med meg, å nei. Lykke til», sier jeg med en bestemt tone.

Jeg hopper ned fra stolen og går forbi dem med bestemte skritt.
Først trodde jeg at de skulle stoppe meg og bli ordentlig sure, men de bare glante på meg når jeg gikk elegant forbi dem.

Hold on! Tok seieren på forskudd der gitt.
For når jeg spaserer Oskar som står helt bakerst, tar han tak i armen min.

«Ok, hør her prinsesse, dette er ikke noe eventyr. Dette er virkelighetene, og her bestemmer vi», sier han og strammer grepet rundt armen min.
Jeg ser stygt på han med en liten smule redsel.

Etter noen sekunder med blikking fra begge, begynner han plutselig å dra meg etter han.

Det føles som om vi går i en EVIGHET og jeg begynner å bli trøtt av å gå.
Jeg har jo akkurat spist fire speilegg og sikkert tusen baconskiver + masse vann, for baconet var salt. Og vi går jo i dette forferdelige svære huset, jeg begynner å tro at dette er et fuckings hotell som de har bygget om elns.
Så det er jo ikke akkurat drømme turen vi går.

Vi kommer til en diger, hvit dør. Han åpner den og dytter meg inn først så kommer han bak meg.
Jeg snubler klønete inn på grunn av det generøse dyttet hans, men jeg klarer faktisk å holde meg på bena.
Øynene glir rundt omkring i rommet.

Det er jo ingenting her. Det er bare et rom med grå vegger. Ingenting på veggene, ikke noe som står på gulvet, bare en svart dør som står midt på veggen. Den er rett over den døra vi nettop gikk inn.

«Hva gjør vi her?», spør jeg mens jeg prøver å ikke vise at jeg er nervøs.
«Du får se», sier han og lukker døra bak seg.

Han begynner å gå mot den svarte døra.
Nå står jo han foran meg, med ryggen mot meg. Han vil ikke se om jeg stikker av nå...

Jeg går sakte bakover mens jeg følger med på han om han snur seg.
Shit! Frys! Han snur seg og ser på meg.
«Kom her», sier han og gjør tegn med hånda som viser at jeg skal gå bort til han.

«Eh jada», sier jeg og begynner å gå sakte mot han.
Jeg går sakte mot han helt til han snur seg igjen.
Når han endelig snur seg, løper jeg alt jeg kan bort til døra vi kom inn fra.
Jeg røsker opp døra og løper rett inn i to armer.
Hva faen?! Oskar er rask, men ikke så rask!

Jeg titter opp på den personen som holder meg fast.
Det er Marius. Og bak Marius står Tom.
Hva?!

«Hvorfor har jeg så uflaks», sier jeg, egentlig til meg selv, men guttene hørte også det.

«Tja, si det. Vi tenkte nok du ville prøve å stikke av på en eller annen måte, så for å være på den sikre siden sto Marius og Tom uttafor døra for å få tak i deg hvis du skulle prøve å stikke av da, noe du gjorde», sier Oskar, ikke så særlig overrasket over at jeg prøvde å stikke av.

Marius snur meg sånn at jeg har ryggen mot han mens han holder armene mine.
Han begynner å dytte meg inn i rommet igjen.

«Stopp! Jeg vil da for faen ikke vite hva som er innafor den døra der!», roper jeg og prøve å stritte imot dyttene til Marius.

«Slapp av, det er ikke farlig», sier Tom rolig.
Det irriterer meg at disse gutta alltid skal være så fuckings rolige.
Men det er vel bedre det enn at de skal være fly forbanna. Så det går fint.

«Ja, kanskje ikke for dere, men det kan være det for meg!», roper jeg tilbake.

«Bare slapp av, dette går bra», sier Marius og fortsetter å tvinge meg nærmere døra.

Oskar er framme ved døra før oss. Han åpner den og går inn.
Marius stopper utenfor med meg i kloa.
Jeg prøver å se hva som kan være inn i det rommer, men jeg får ikke sett noe for det er en sving rett innafor døra. Så tydeligvis er alt stæsjet rundt den svingen.

Hjertet begynner så vidt å galoppere.
Hendene begynner å kaldsvette.
Hva har disse guttene tenkt til å gjøre nå?

—————

Oioioi, hva tror dere er innafor den døra??

Utrolig glad for å se at det er så mange som leser og voter og kommenterer!! <33
Ilu<3333333