Tatt av gutta

1

Ivys POV
«Flytt deg!», roper Filip i øret mitt. «Hallo, jeg satt her først!», roper jeg tilbake. «Detter er jo min plass!», nærmest skriker han. «Filip! Sett deg der!», skriker jeg like høyt. Mamma kommer løpende mot oss og roper: «skjerp dere, begge to! Hele nabolaget kan høre dere! Filip sett deg der!». Roper mamma og peker på det andre setet der jeg ikke sitter. Uten å si et ord dumper Filip ned på setet som mamma pekte på med et uttrykk som hadde drept meg hvis blikk kunne drepe. Egentlig pleier jeg jo å sitte i passasjer-setet, men denne gangen fikk jeg ikke lov fordi mamma ville at jeg skulle sitte bak med Filip for å forsikre om at han har på sikkerhetsbeltet helt til butikken. Det har hendt at han bare tar det av, og det får han ikke lov til. Så derfor måtte jeg sitte i baksetet...
Mamma setter seg i bilen og smeller igjen døra. Hun starter den og kjører mot butikken.
Jeg eeelsker å kjøre bil, så jeg ble med bare på grunn av bilturen:)

«Hvem vil ha is?», roper mamma når vi begynner å se butikken. «JEEEEG!!!», roper Filip så høyt at jeg hører pipelyder i øret mitt. Som alle andre 9-åringer er han veldig glad i is.
«Jeg sitter i bilen og venter», sier jeg når de andre tar av sikkerhetsbeltene. «Ok», sier mamma raskt før hun slenger igjen døra. Det samme gjør Filip. Jeg legger merke til at mamma ikke låser bilen, men det er sikkert en rask tur inn så det går nok bra.

Jeg drar opp telefonen min og går inn på snap.
Jeg får med meg i øyekroken at det er en gjeng med masse folk litt bortenfor bilen. Jeg snur hodet og ser at det er den samme gutte-gjengen jeg har sett mange ganger. De er totalt fem gutter. Jeg er usikker på om de går på den vgs som jeg går på. De må nok være 3. klassinger. Lille jeg går i 1.

Det ser ut som de har løpt, for brystkassa deres går opp og ned veldig fort, og de ser rett og slett slitne ut.
Hm, lurer på hvorfor de har løpt.

Jeg fortsetter å se på de. Det ser ut som de diskuterer noe.
To av dem løper inn i butikken. De tre siste står igjen. Det virker som om de har dårlig tid, eller så er de veldig nervøse av en eller annen

Ca. fem minutter etter to av dem løp inn, kommer dem nå tilbake. De kommer ut mens de rister på hodene deres.
De tre andre ser skuffet ut.
De ser seg rundt. Det ser ut som de leter etter noen.

Jeg får øyekontakt med en av dem. Med en gang ser jeg fort ned på mobilen min, og later som ingenting.
Jeg ser forsiktig opp etter noen sekunder. De står i en ring med ryggen ut og ansiktene mot hverandre. De diskuterer noe.
Jeg legger merke til hvor veltrente de egentlig ser ut. Alle sammen går i t-skjorte, ikke så rart når det er sommer. T-skjortene viser godt musklene deres. Jeg legger også merke til at de er nesten på samme høyde. De er sikkert et halvt hode høyere enn meg. Det er en som er litt høyere enn alle sammen. Han har brunt hår, akkurat som alle de andre, men han har lysest tone. De står jo litt langt unna så jeg får ikke sett ordentlig på dem, og noen står med ryggen til også.

Der! Det ser ut som de bare plutselig stoppet å diskutere, og nå går tre av dem normalt, nesten for normalt bort fra de to andre.
Vent litt! De kommer jo i retningen mot bilen jeg sitter i!
Jeg venter på at de skal ta en liten sving sånn at de ikke skal gå rett inn i bilen, men nei da! De går sånn serr rett mot bildøra mi!
Jeg ser rart på dem, alle tre løfter blikket opp sånn at de møter mitt. De er dønn alvorlige i fjeset, men så kommer det et silende glis i ansiktene deres. Nå ser jeg bekymret ut.
Tre gutter jeg ikke skjenner i det hele tatt kommer mot meg med det mest creepiet smilet jeg noen gang har sett.

Plutselig begynner de å løpe i retningen mot meg. Nå er de bare et par meter fra bildøra mi! Jeg får helt panikk. Han høyeste river opp døra som jeg sitter ved. Før han rekker å gjøre noe som helst skyver jeg meg til den andre døra, og prøver desperat å komme meg ut av den. Plutselig blir den også dratt opp. Jeg ser skrekkslagen opp på han. Han tar et godt tak i meg og drar meg ut av bilen. Jeg prøver å holde meg fast, men God damn han er sterk. Jeg spreller og spreller, prøver å slå han sånn at han skal slippe. Gjør meg så tung som mulig. Også kommer de to andre og hjelper han med å få meg ut av den hersens bilen. Jeg skriker det høyeste jeg klarer men kommer bare til «HJEL..» før han dekker munnen min med hånda hans.
Jeg prøver desperat å slå og sparke de, men de holder både armer og ben fast.
De løper samtidig som de bærer meg bort til de to andre som sto igjen i begynnelsen av denne hendelsen. De slepper meg ned, men han ene holder meg godt med den ene hånda si rundt midjen min mens han låser armene mine i det samme grepet, og den andre fortsatt over munnen min.
En av de to som sto igjen har en klut i hånda si. Han gir den videre til han som holder meg. Han tar den fort imot med hånda han hadde over munnen min, og plasserer kluten over munnen og nesa mi før jeg kan skrike.
Kluten lukter merkelig. Veldig sterk lukt. Jeg tar en rask titt rundt meg. Alle guttene, bortsett fra han som holder meg, ser nysgjerrig på meg.
Jeg begynner å bli trøtt, veldig trøtt. Hæ, men klokka er jo sånn fire ellerno! Det er ikke leggetid enda?! Jeg stritter i mot, men øyelokkene er for tunge. Etterhvert glir dem ned, og jeg mister styrken i armer og ben.

Hei! Dette er min aller første bok! Jeg er veldig gira for denne boken, og jeg håper du likte det første kapittelet:D håper du vil fortsette å lese denne boken<3
Del to kommer snart ut:)