Broken Heart

1;

"Kom igjen Alma! Det er bare en bakke igjen, så er vi fremme!" Roper han fra toppen av bakken. Han setter fra seg kurven med maten i på bakken ved siden av seg. Hendene plasserer hans stramt på hoftene mens han venter på meg.

Han ser kjekk ut der han står. Vinden som blåser i de brune lokkene. Solen som lyser opp hele posituren hans. Han ser aldeles nydelig ut som han alltid gjør.

"Du er så treig!" Klager han å setter seg ned på bakken. Han legger armene rundt benene og studerer meg. Sakte vokser et smil frem på leppene, og jeg kjenner kinnene varme seg opp. Uansett hvor lenge vi har vært sammen har han dem samme effekten på meg.

Følelsene fra da vi ble sammen har aldri forsvunnet, de har bare vokst og blitt enda større. Jeg trodde aldri jeg kunne bli så glad i en person, men jeg tok feil. Jeg holder nesten ikke ut en dag uten han, og jeg tror han føler det samme veien.

Når jeg tenker tilbake på tiden da vi ikke var sammen, så var vi så naive. Vi var kanskje de siste som innså at vi hadde følelser for hverandre. De fleste vurderte oss til å være sammen lenge før vi innså at vi at det kan ligge noe mer bak dette. Mer enn pålitelig barndomsvenn. 

Hvert ben i kroppen min verker etter han, og hele kroppen er fylt med kjærlighet. Jeg elsker han så dypt. Det er kanskje store ord for en naiv 17 åring, men ingenting har føltes så rett som dette. Å elske han følelse som å puste, det føles ut som det enkleste jeg noen gang har gjort. 

Å være en del av Noah fyller kroppen min med varme. Han fyller hverdagen min med så uendelig mye varme, og viser meg hvorfor livet er verdt å leve. Alt er verdt det så lenge jeg har Noah med min side. Det føles ut som om så lenge han står med min side så er alt uovervinnelig. 

"Kan du bruke lenger tid eller?" ler han.

Selv når han er masete og irriterende, elsker jeg han. 

De siste stegene opp til han er lange, og utmattelsen slår meg ut. Jeg slenger kroppen min utslitt ned på bakken ved siden av han. Latteren trille ut mellom leppene hans. Jeg kunne hørt på han for evig. Kroppens hans rommer plassen ved siden av meg.  Han vender ansiktet mot meg, øynene våre låses, og akkurat nå er det bare oss. 

Et hest pust unnslipper lungene mine, og hele meg fylles meg sommerfugler. Det kjennes som om de skal bryte ut fra under huden min. Men hjertet mitt er rolig, fordi jeg er hjemme. 

Øynene hans fylles med kjærlighet. Han ser på meg som om jeg er hele hans verden. 

Hånden hans glir gjennom de mørke lokkene mine. Øynene hans låser seg i mine, jeg kan ikke annet enn å fordype meg i de nydelige, blå øynene hans.

Han legger de sterke armene rundt kroppen min. Jeg lener hodet mot brystet hans, og puster inn den deilige duften av han. Om vi bare kunne ligge sånn for alltid. Bare oss to.

"Jeg elsker deg." Mumler jeg inn i brystkassen hans.

Hans strammer grepet rundt kroppen min, og graver ansiktet ned i håret mitt og trekker inn duften av meg. "Jeg elsker deg og." Puster han ut.

-

-

-

Ny historie, hva tenkere dere?

Dette kommer ikke til å bli en veldig lang historie, så jeg kommer til å dele hvert kapittel på rundt sånn 500-1000 ord ich, så den forhåpentligvis varer litt lenger.

Jeg håper dere koser dere med enda en av mine historier, og gleder dere til neste kapittel.

Kisses meg