Broken Heart

1;

"Kom igjen Violet! Det er bare en bakke igjen, så er vi fremme!" Roper han fra toppen av bakken. Han setter fra seg kurven med maten i på bakken ved siden av seg. Hendene plasserer hans stramt på hoftene mens han venter på meg.

Han ser kjekk ut der han står. Vinden som blåser i de brune lokkene. Solen som lyser opp hele posituren hans. Han ser aldeles nydelig ut som han alltid gjør.

"Du er så treig!" Klager han å setter seg ned på bakken. Han legger armene rundt benene og studerer meg. Sakte vokser et smil frem på leppene, og jeg kjenner kinnene varme seg opp. Uansett hvor lenge vi har vært sammen har han dem samme effekten på meg.

Følelsene fra da vi ble sammen har aldri forsvunnet, de har bare vokst og blitt enda større. Jeg trodde aldri jeg kunne bli så glad i en person, men jeg tok feil. Jeg holder nesten ikke ut en dag uten han, og jeg tror han føler det samme veien.

Folk på skolen pleier å kalle oss for drømmeparret, selv når vi ikke var sammen kalte de oss det. De fleste trodde vi var sammen, eller så mente de at vi kom til å ende opp sammen. Jeg kan ikke klandre dem siden vi var så nære. Jasper og jeg har vokst et sterkt vennskap siden barnehagen, og det er han fortsatt den dagen i dag er han min aller beste venn, og jeg håper det blir mange år fremover. Jeg elsker han, jeg elsker han virkelig. Det er kanskje store ord for en 17-åring, men jeg kan ikke noe for det. Uansett hva han gjør får han meg til å smile. Han lyser opp hverdagen min uansett hvor dritt den er. Han er der alltid for meg uansett, og det elsker jeg han for.

"Kan du bruke lenger tid eller?"

Selv når han er masete og irriterende.

Jeg tar de siste stegene opp til han, og slenger kroppen min utslitt ned på bakken ved siden av han. Han legger kroppen sin ned ved siden av meg. Han vender ansiktet mot meg. Hånden hans glir gjennom de mørke lokkene mine. Øynene hans låser seg i mine, jeg kan ikke annet enn å fordype meg i de nydelige, blå øynene hans.

Han legger de sterke armene rundt kroppen min. Jeg lener hodet mot brystet hans, og puster inn den deilige duften av han. Om vi bare kunne ligge sånn for alltid. Bare oss to.

"Jeg elsker deg." Mumler jeg inn i brystkassen hans.

Hans strammer grepet rundt kroppen min, og graver ansiktet ned i håret mitt og trekker inn duften av meg. "Jeg elsker deg og." Puster han ut.

-

-

-

Ny historie, hva tenkere dere?

Dette kommer ikke til å bli en veldig lang historie, så jeg kommer til å dele hvert kapittel på rundt sånn 500-1000 ord ich, så den forhåpentligvis varer litt lenger.

Jeg håper dere koser dere med enda en av mine historier, og gleder dere til neste kapittel.

Kisses meg