Broken Heart

3;

"Alma!" Ester omfavner meg i en klem. Armene hennes rundt kroppen min føles godt, det føles trygt. Savnet som var overveldende for et øyeblikk siden, er forsvunnet nå. Det er så lenge siden, men jeg skal sørge for at det ikke blir så lenge til neste gang jeg ser familien hans igjen.

Hun trekker meg unna på armlengde. Øynene hennes farer over hele meg før hun trekker meg inn i enda en klem. Vi står slik og nyter øyeblikket. Jeg vet at jeg er like mye familie for henne, som hun er for meg. 

Hun trekker seg ut av klemmen og sukker. "Jeg har savnet deg sånn." Smiler hun og lar hånden gli over kinnet mitt. Jeg kan skimte et par rynker i panna og under øynene, men det kler henne. Det kler henne i 

Noah kremter litt utilpass bak meg. Vi begge venders oss mot han, og tar oss i at vi ikke er alene. Han klør seg i nakken. "Mamma du er klein igjen.." mumler han og setter blikket i moren.

Jeg ser på Ester og vifter det vekk. "Ikke hør på han. Han vet ikke hva han snakker om." Jeg smiler stort til henne, før begge to bryter ut i latter.

"Jeg går opp å skifter." Mumler Noah bak meg. Han gir meg et kjapt kyss på kinnet før han tar trappen, to og to trinn om gangen.

Ester venter ikke med å dra meg med inn på kjøkkenet. Jeg setter meg ned rundt kjøkkenbordet mens hun lager te til oss akkurat som før.

"Så Alma, noe spennende som har skjedd i mellomtiden?" Spør hun og setter en var kopp med varm, nybrygget te foran meg. Røyken stiger opp fra koppen og forsvinner i luften. Teen dufter nydelig som den alltid pleier å gjøre. Ester vet virkelig hvordan man lager te.

Jeg tar et sipp og setter koppen ned på bordet foran meg. "Nei, det har vel ikke skjedd så mye egentlig. Skolen tar opp mesteparten av tiden min, og som du vet så tilbringer Noah og jeg omtrent hvert ledige øyeblikk sammen." Kinnene mine blir varme, og jeg trekker koppen med te opp til leppene for å forsøke å skjule rødmen min.

Ester nikker, og setter fra seg koppen. "Du må huske at du kun er ung en gang Violet, ikke glem det." Hun smiler varmt til meg, og trekker koppen med varm te opp til leppene.

Hjertet mitt faller i brystet. "Hva prøver du å si?" får jeg litt usikkert frem.

Forsøker hun å oppfordre meg til å ikke tilbringe like mye tid med Noah? Mener hun jeg burde prioritere anderledes?

"Alma," hun trekker meg tilbake fra mine egne tanker. "jeg forsøkte ikke å si at du ikke skal prioritere Noah like mye, jeg har ikke noe jeg skulle sagt på det."  Hun rister på hodet og ser ned i bordet. Smilet blir fort erstattet med en latter. "Alt jeg gjorde da jeg var på deres alder var å lengte etter Jonathan." Humrer hun. Hun sitter stille for seg selv en stund.

"Skal jeg fortelle deg hvordan jeg møtte Jonathan?" Spør hun og ser stort på meg. Jeg nikker på hodet og tar en slurk fra koppen. "Vel Jonathan, jeg hadde hatt et godt øye for han en stund, og plutselig en dag fant jeg ut at jeg ikke gadd å sitte å vente lenger. Jeg viste jo at han ikke kom til å be meg ut, jeg kunne jo bare drømme." 

Det å tenkte tilbake på en tid da Noah og jeg ikke var sammen, virker så fremmed. Det får meg til å bli så irritert, for vi har kastet bort så mye tid som vi egentlig kunne være sammen. Det virker til at Ester ser tilbake på tiden da hun og Jonathan var fremmede på samme måte

 "En dag gikk Jonathan gjennom gangen med en jente under armen som han alltid pleide." Hun stopper opp å humrer litt for seg selv. "Det var alltid en ny jente hver dag. Han var en sikkelig, don juan, som vi pleide å kalle det. Til tross for dette, så stoppet det meg fortsatt ikke fra å falle for han, akkurat som alle andre. Vel så.. uff jeg får helt vondt av den stakkars jenta." hun gjemte ansiktet bak hendende, det var tydelig at hun skammet seg for dette til den dag i dag. "Vel jeg snublet og sølte dermed vann over hele jenta, hun forsvant for å tørke seg, jeg fikk Jonathan alene for et øyeblikk og siden har det vært oss." Hun humrer litt for seg selv når hun er ferdig med å fortelle historien sin. Jeg kan ikke annet en å le med henne.

"Forteller du den gamle historien igjen?" Jeg skvetter til, i det jeg hører den kjente stemmen. Jeg snur meg rundt på stolen og møter det kjærlige blikket hans før han omfavner meg i en klem. "Godt å se deg igjen Selvik." Han går bort til konen sin og planter et kyss på hodet hennes. Han dumper ned på stolen ved siden av henne, og finner frem det nyeste utslaget av avisen.

"Klar?" Noah står i døren med en lyseblå skjorte og mørkere  dressbukse. Like kjekk som alltid.

-

-

-