Broken Heart

4;

"Du har aldri vært vakrere." Mumler Noah og legger armene rundt livet mitt. Hendene mine omfavne hans, og han planter et kyss på hodet mitt før blikkene våres møtes i speilet. Pusten min stopper et lite sekund, før leppene krummer seg opp til et smil. Han er så nydelig. Jeg føler meg så heldig. Heldig fordi han har valgt meg, til tross for at det finnes andre som er penere.

Men Noah får meg til å føle meg som verdens peneste hver dag. Så mye at jeg nesten har begynt å tro på det selv. Jeg elsker alt han gjør med meg. 

Jeg myser mot speilbildet mitt. Kjolen fremhever ganske mye, det er en kontrast mot hva jeg ellers ville brukt, men det var en gave fra pappas nye kjæreste. 

Jeg skakker på hodet, og studerer meg selv. "Syns du ikke at det blir litt mye?" Hendene mine glir nedover kjolen, og følger hver eneste centimeter av kroppen min. "Jeg vet hun ga den til meg, men jeg føler meg liksom ikke helt som meg selv. Altså det føles ut som jeg er kledd for å danse for penger."

Han humrer lavt bak meg. "Bare så du vet det hadde du tjent latterlig mye penger." Det guttete gliset er klistret på ansiktet. Han blunker kjapt til meg. Til tross for at han latterliggjør meg, så kan jeg ikke annet enn å le. "Og du har ingenting å være usikker over, du ser nydelig ut - det har du alltid vært, og vil alltid være." Han klemmer meg svakt på rumpa.

"Hei!" Jeg snur meg mot han. Leppene hans krasjer i mine med en gang. Elektrisitet skyter ut i hver eneste del av kroppen min, og fyller hele meg. Den vekker sommer fuglene i magen, og alt føles bare perfekt. Noah er bare perfekt. Jeg kan senke skuldrene i bare et sekund og nyte alt.

"Det er ikke greit at du skal gå i sånn stram kjole også for jeg ikke nyte noe av det." Hendene hans hviler på rumpa mi. Øynene hans er låst i mine. Leppene min krasjer i hans en siste gang. Jeg fletter hånden hans i min og legger leppene mot øret hans før jeg hvisker et forførersk "etterpå".

Jeg drar han med meg ut av romme mitt, og vi møter pappa i gangen.

Øynene hans lyser. Jeg har ikke sett han så glad på lenge. Dette er virkelig noe han har sett frem til. Han har snakket i flere uker om hvordan han gleder seg til at jeg skal møte den nye kjæresten hans. Det eneste han snakker om henne hele tiden, og hver gang han snakker om hann lyser øynene hans. Han liker henne virkelig. Han fortjener å være lykkelig etter alt han har gjort for meg.

Han oppdra meg helt alene etter mamma døde. Jeg kan ikke forstå hvor tungt det må ha vært å ikke få muligheten til å sørge over sin store kjærlighet fordi du må oppdra et barn. Han har alltid tatt på en maske for meg og vært glad, men jeg vet at han har vært ulykkelig hele denne tiden - akkurat som meg. Begge mistet en stor del av livet sitt, og begge endte opp med et knust hjerte. Vi har kommet oss gjennom det på forskjellig måter, og begge har helbredet oss så godt vi kan, men vi klarer fortsatt ikke snakke om det. 

Det at han får oppleve det igjen - det han hadde med mamma, er noe han virkelig fortjener. Han har jobbet så hardt for å oppdra meg, han har slitt gjennom vanskelige tider, og han har ikke følt på ordentlig lykke. Nå har han noen han kan dele hverdagen med, noen han kan dele de store og de små gledene med og en som vil være hans støleste støttespiller. Det er alt jeg noen gang ønsker for han.

Et lykkelig liv.

Det ringer på døra. Jeg brytes ut av tankene.

Smilet på leppene til pappa blir bare større. Han tørker av seg på hendene og går ut i gangen - tydelig nervøs for hva kvelden vil bringe. Jasper og jeg føler spent etter han.

Noah er nok like spent som meg. Pappa har vært som en ekstra far som han, akkurat som foreldrene hans har vært et ekstra par med foreldre til meg. Jeg tror han er like glad på pappa sine vegne som det jeg er. 

Pappa åpner døra og de forsveksler noen ord før han slipper henne inn.

Noah og jeg forveksler spørrende blikk før vi vender oppmerksomheten våre tilbake til henne. "Eleanor?" Sier vi i munnen på hverandre.

-

-

-