Broken Heart

2;

"Ser du den der?" Han peker opp på himmelen. Jeg forsøker å følge fingeren hans, men jeg ser ingenting.  "Det ser ut som en blomst." Hans evne til å se skjønnhet i de simpleste tingene, er noe av det jeg elsker mest med han. Hans måte med å gi alt mening.

"Jeg ser det ikke hviner jeg!" latteren hans fyller stillheten rundt oss. 

Han flytter hodet mitt i en annen retning. "Vel.. først og fremst hjelper det å  se i riktig retning," han planter et ømt kyss på tinningen min. "Også ser du over trærne til høyre der".

Å høre Noah forklare det for meg med den lave stemmen hans gjør noe med meg. Jeg klarer ikke holde øynene fra han lenger. Oppmerksomheten min faller på de fyldige leppene hans. "Også er den litt over den toppen der", fortsetter han.

Når han innser jeg har vært stille lenge, så vender han blikket mot meg igjen. Han sukker, men ansiktet fylles med en av de nydeligste smilene jeg vet om. Jeg lengter etter han. Hvordan er det mulig når han ligger her rett ved siden av meg. Jeg planter et kyss på leppene hans. Mint og sitrus. 

Han gir etter, og plasserer en hånd bak hodet mitt. Kysset fordypes, og jeg vet at det er her jeg vil være for alltid. Dette øyeblikket. Oss to alene, verden for våre føtter, det er hva enn vi vil. Akkurat nå er det ikke noe anne jeg vil en å føle all hans kjærlighet. 

Vi beveger oss til en melodi bare vi to kan høre. Vi er som en, vi er en. Dette er mannen for meg. Dette er mannen jeg skal tilbringe resten av mitt liv med. 

Boblen vi har tilbrakt denne ettermiddagen i sprekker i det telefonen min vibrerer på teppet ved siden av meg. Skuffelse fyller hele kroppen min, og jeg skulle bare ønske vi kunne bare vært oss litt lenger. Drømme oss bort fra alt som gir mening. 

Jeg finner telefonen med hånden min og setter meg opp. Noah gir fra seg et sukk og setter seg opp ved siden av meg. Han legger armen trygt rundt meg, og vender blikket ned på skjermen.

1 tapt anrop fra pappa

4 meldinger fra pappa

Jeg låser meg inn på telefonen og trykker inn på meldinger.

Det er snart middag, så du
må komme hjem snart
levert 17.03

Eller du kan egentlig komme
hjem nå. Middagen er ferdig
om noen få minutter
levert 17.03

Du kan ta med Noah om
du vil, men da må han
huske finstasen siden vi får
besøk i dag
levert 17.04

Det samme gjelder deg
levert 17.06

Jeg ser opp på han. "Blir du med?" Han smiler og gir meg et nikk. Selvfølgelig, jeg kunne ikke forventet noe annet fra Noah. En lettelse rommer hele kroppen min. 

"Alltid." Han planter et kyss på leppene mine. Følelsen av leppene hans mot mine er ubeskrivelig. Det føles ut som tusen fyrverkerier eksploderer inne meg, og ikke det engang. Uansett hvordan humør jeg er i kan et kyss fra Noah endre alt det. Han har en helt merkelig effekt på meg.

Vi kommer snart. Vi må
bare dra innom Noah 
så han får skiftet til noe
mer passende.
levert 17.10

Jeg dytter telefonen ned i bukselommen igjen og reiser meg. "Da får vi vel pakke sammen da." Jeg strekker hånden ut mot han, og han griper tak i den med et stødig grep. Han drar seg opp på benene.

Vi begynner å pakke sammen tingene vi hadde med og legger det ned i kurven igjen. Noah fletter hånden sin i min, og vi setter kursen hjemover til han.

Det er en stund siden jeg har vært hjemme hos han nå. Vi lengter alltid steder der vi kna bare være oss selv, Noah og Alma. Et sted hvor tiden står stille, hvor vi bare kan eksistere i hverandres nærvær. 

Selv hvor fint det er, savner jeg den herlige familien hans. Den søte lillesøsteren hans som alltid er glad, og alltid vil ha oss med på å leke med dukkene hennes. Den herlige moren hans som lager det beste av mat og kaker. Hun har vært som en mor for meg så lenge jeg kan huske. Etter mamma ble borte pleide hun alltid å være det for meg uansett. Hun er virkelig et vakkert menneske. Og Jonathan, faren til Noah som aldri har vært annet enn god mot meg.

Tanken på familien til Noah får smilet på leppene mine til å vokse. Jeg gleder meg allerede, selv om det bare blir et kjapt møte. Kanskje vi ikke får forvekslet noen ord engang, men å bare se dem er nok for meg.

"Hvorfor smiler du sånn?" Spør han og ser ned på meg med beundring.

Jeg trekker på skuldrene. "Jeg bare gleder meg til å se familien din igjen, det er alt."

-

-

-

Kommenter "🦄" hvis du allerede er forelsket i forholdet til Noah og Alma.

Kisses