Broken Heart

10;

Selvsagt elsker hun pappa. Hvorfor spurte jeg om det egentlig? Hun bærer ringen hans på fingeren sin, og jeg spurte om hun elsket han. Svaret hennes var akkurat det sammen som om noen hadde spurt meg om jeg elsker Noah.

Jeg elsker han med hver eneste fiber i kroppen min, ingenting er enklere enn å elske Noah. Jeg elsker han mer enn jeg elsker meg selv.

Det kommer virkelig til å skje. De gifter seg, og er sammen for alltid. Hun kommer til å bli den nye stemoren min. Hvem vet, kanskje jeg får søsken? En lillebror? En lillesøster? Kanskje begge? Men i pappa sin alder? Kanskje ikke.

Jeg vender meg mot Noah. Han ligger der så fredfullt. Som om dagens hendelse ikke hadde noen effekt på han. Hadde det ikke det? Brydde han seg ikke om hva som hadde skjedd i dag? Brydde han seg ikke om meg? Jeg så han ikke før etter jeg hadde snakket ferdig med Eleanor. Vi dro med engang over til han, og siden har ingen av oss utvekslet noen ord om hendelsen.

Kanskje jeg endelig frastøter meg han. Hva om han ikke liker han meg lenger? Han pleier alltid å være så støttende i lignende situasjoner. Men idag, så var han ikke der for meg. Jeg trengte han virkelig. Han pleier alltid å finne meg og trøste meg. Kanskje han var like sjokket som meg? Kanskje det er derfor han ikke var der for meg?

At han ikke liker meg er en sannsynlighet det og. Han er sikkert lei meg nå. Innsett at han kan finne bedre, for han er bedre. Jeg visste denne dagen ville komme. Kommer han til å gjøre det slutt nå? Kommer vi ikke til å være sammen lenger?

En enslig tåre triller ned kinnet mitt. Han kommer til å gjøre det slutt. Alma og Noah er over. Det var det. Våres reise er over. Forholdet våres er dødt. Jeg visste at jeg aldri ville måle meg med han, han er for god for meg. Jeg burde innsett det og stoppet det før jeg ble knust.

"Hvorfor gråter du?" Den hese stemmen hans tar oppmerksomheten min. Øynene mine møtes hans. Håret står til alle kanter, og han sliter med å holde øynene oppe. Uansett hvordan han ser ut så gjør det ting med meg. Det får meg til å føle meg i live. 

Sånn føler han det ikke med meg lenger. Han føler sannsynligvis ingenting for meg lenger. Han føler ikke det samme for meg som jeg gjør for han.

Jeg rister på hodet og tørker vekk tårene. "Ingen grunn." Mumler jeg og snur ryggen mot han. Jeg stirrer intenst i veggen. Håper han ignorerer tårene mine, og legger seg for å sove igjen. Akkurat som om ingenting har skjedd.

Akkurat som forholdet våres når han slår opp.

Armene hans smyger seg rundt livet mitt og trekker meg mot han. Den harde brystkassen hans treffer ryggen min, og jeg føler meg trygg, avslappet, misunnelse. Misunnelse over at det er en annen jente som kommer til å ta plassen min.

Hvorfor vil han egentlig slå opp med meg? Jeg er kanskje ikke like pen som alle andre, men betyr ikke det vi hadde noe for han? Var det bare et spill. Lekte han bare med følelsene mine?

"Hva er det? Du kan si det til meg." Hånden hans stryker meg lett over magen og sommerfuglene våkner.

"Elsker du meg?" Spør jeg nervøst. Jeg biter meg nervøst i leppen.

Vil jeg ha svaret på dette? Nei. Hvorfor spurte jeg i utgangspunktet? Jeg skulle bare ha holdt det for meg selv. Aldri åpnet munnen min. Den er best når den er lukket. Idag er et godt eksempel. Idag er et godt eksempel for hvorfor jeg burde lukke munnen min noen ganger. "Bareglemdet."

Noah vender meg rundt og tvinger meg til å se på han. "Hva snakker du om? Selvfølgelig elsker jeg deg, hva har fått deg til å tro at jeg ikke gjør det?" Hjertet hopper over et slag i det han sier at han elsker meg. Sommerfuglene flakser vilt i magen.

Jeg bare overtenkte. Tankene mine bare svirret, og bygget negativ tanke på negativ tanke. Det var ingenting. Bare en vond tanke.

Jeg rister på hodet. "Ingenting.." Mumler jeg. Leppene våres møtes en gang, han legger pannen inntil min.

"Alma.." det kommer hest ut. "Jeg forstår at idag har det vært overveldende og mye, men jeg vil aldri at du skal tvile på min kjærlighet for deg." Han sier alt det jeg trenger å høre, alle de riktige ordne.

Uroen som hadde bygget seg opp i meg fordufter, og det føles ut som jeg endelig kan puste igjen. Det var bare meg. 

Han planter enda et ømt kyss på leppene mine og strammer grepet rundt meg. "Forsøkt å få litt søvn nå, du trenger å slappe av litt etter dagen idag." Han graver ansiktet ned i året mitt, og på et sekund så har han sovnet igjen.

-

-

-

Kisses.