Broken Heart

10;

Hun elsker han. Hvorfor spurte jeg om det egentlig? Hun har ringen hans på fingeren, og jeg spurte om hun elsket han. Svaret hennes var akkurat det sammen som om noen hadde spurt meg om jeg elsker Jasper.

Jeg elsker hvert ben i kroppen hans. Jeg elsker han mer enn jeg elsker meg selv.

Det er som brent inn i hukommelsen min. Det kommer virkelig til å skje. De gifter seg, og er sammen for alltid. Hun kommer til å bli den nye stemoren min. Hvem vet, kanskje jeg får søsken? En lillebror? En lillesøster? Kanskje begge? Men i pappa sin alder? Jeg tviler.

Jeg vender meg mot Jasper. Han ligger der så fredfullt. Som om dagens hendelse ikke hadde noen effekt på han. Hadde det ikke det? Brydde han seg ikke om hva som hadde skjedd i dag? Brydde han seg ikke om meg? Jeg så han ikke før etter jeg hadde snakket ferdig med mrs.Thompson. Vi dro med engang over til han, og siden har ingen av oss nevnt hendelsen.

Liker han meg ikke lenger? Han pleier alltid å være så støttende i lignende situasjoner. Idag så jeg ikke snutten på han før etter 2 timer. Han pleier alltid å finne meg og trøste meg. Kanskje han var like sjokket som meg? Kanskje det er derfor han ikke var der for meg?

At han ikke liker meg er en sannsynlighet det og. Han er sikkert lei meg nå. Innsett at han kan finne bedre, for han er bedre. Jeg visste denne dagen ville komme. Kommer han til å gjøre det slutt nå? Kommer vi ikke til å være sammen lenger?

En tåre triller ned kinnet mitt. Han kommer til å gjøre det slutt. Violet og Jasper er over. Det var det. Våres reise er over. Forholdet våres er dødt. Det har det vært fra starten av. Han er for god for meg. Jeg burde stoppet det før jeg ble knust.

"Hvorfor gråter du?" Den hese stemmen hans tar oppmerksomheten min. Øynene mine møtes hans. Håret står til alle kanter, og han sliter med å holde øynene oppe. Uansett hvordan han ser ut er han deilig.

Sånn føler han det ikke med meg lenger. Han føler sannsynligvis ingenting for meg lenger. Han føler ikke det samme for meg som jeg gjør for han lenger.

Jeg rister på hodet og tørker vekk tårene. "Ingen grunn." Mumler jeg og snur ryggen mot han. Jeg stirrer intenst i veggen. Håper han ignorerer tårene mine, og legger seg for å sove igjen. Akkurat som om ingenting har skjedd.

Akkurat som forholdet våres når han slår opp.

Armene hans smyger seg rundt livet mitt og trekker meg mot han. Den harde brystkassen hans treffer ryggen min, og jeg føler meg trygg, avslappet, misunnelse. Misunnelse over at det er en annen jente som kommer til å ta plassen min engang.

Hvorfor vil han egentlig slå opp med meg? Jeg er kanskje ikke like pen som alle andre, men betyr ikke det vi hadde noe for han? Var det bare et spill. Lekte han bare med følelsene mine?

"Hva er det? Du kan si det til meg." Hånden hans stryker meg lett over magen og sommerfuglene våkner.

"Elsker du meg?" Spør jeg nervøst. Jeg biter meg nervøst i leppen.

Vil jeg ha svaret på dette? Nei. Hvorfor spurte jeg i utgangspunktet? Jeg skulle bare ha holdt det for meg selv. Aldri åpnet munnen min. Den er best når den er lukket. Idag er et godt eksempel. Idag er et godt eksempel for hvorfor jeg burde lukke munnen min noen ganger.

"Hva snakker du om? Selvfølgelig elsker jeg deg, hva har fått deg til å tro at jeg ikke gjør det?" Hjertet hopper over et slag i det han sier at han elsker meg. Sommerfuglene flakser vilt nede i magen.

Jeg bare overtenkte. Tankene mine bare svirret, og bygget negativ tanke på negativ tanke. Det var ingenting. Bare en vond tanke.

Jeg rister på hodet. "Ingenting.." Mumler jeg. Leppene våres møtes en gang, før han mumler et natta. Han graver ansiktet sitt ned i nakken min. Pusten hans kiler mot

-

-

-

Kisses.