Broken Heart

6;

Eleanor ser spørrende på meg. Det samme gjør pappa. Og Noah.

Hvorfor sa jeg det. Av alt jeg kunne si var det akkurat det. Dette har gått så mye verre enn jeg noen gang kunne sett for meg, og det er bare gått noen minutter. 

Pappa kremter litt ukomfortabelt. Armen hans faller ned på korsryggen hennes. Jeg kan ikke la være å legge merke til hvordan smilet hennes vokser øyeblikkelig. "Skal vi gå inn å spise? Maten kommer til å bli kald." Spør han og ser rundt på alle. Alle utenom meg gir fra seg et kort nikk.

Pappa fører Eleanor inn på kjøkkenet hvor de setter seg ned ved det pyntede bordet. Han la virkelig inn en innsats for henne, jeg har aldre sett han gjøre det på samme måte tidligere. Bordet har aldri vært så pyntet. Ikke engang på julaften eller nyttårsaften som egentlig er pappas favoritt dager i året.

Og maten. Han har tenkt på alt. Det er tre forskjellige salater, masse forskjellig slag av kjøtt, to ulike sauser og masse annet. Hvordan fikk han i det hele tatt tid til dette? Han har sikkert bestilt halvparten. Det eneste han har laget er sikkert den overkokte pastaen, som den elendige kokken han er.

"Da er det bare å hogge innpå." Ler han ukomfortabelt. Han gestikulerer til at Eleanor skal begynne å forsyne seg av maten.

Hun nøler litt før hun begynner å ta på mat på tallerkenen. Hun skiller all maten fra hverandre. Ingenting ligger inntil hverandre. Er det en greie hun har? For det irriterer meg at hun har sausen på siden av potetene og ikke på potetene. Sausen skal helt klart være på potetene. Ikke ved siden av. Alle vet det. Det er en uskreven regel. 

Om bosituasjonen plutselig skulle endre seg, og hun blir boende med os, så kan hun faktisk ikke ta på sausen ved siden av potetene. Da må hun begynne å ta på sausen på potetene, for den skal helt klart være der. Ikke ved siden av. Oppå.

Hvorfor plager dette meg egentlig? Dette er ikke normalt. Jeg bryr meg ikke om hvor folk ønsker å ha saus, men akkurat i dette øyeblikket føles det veldig feil. Det vekker et sinne i meg jeg ikke var klar over at var der, det bobler i årene mine. 

"Alma?" Jeg ser opp på pappa. Han ser spørrende på meg.

Han skjønner like lite av hva som skjer som meg som det jeg gjør. Er de siste 20 minuttene ekte, eller er dette bare et fælt mareritt? Kommer jeg til å våkne snart? Det må jo ta slutt en gang. Den kan jo ikke vare for evig. Sånt som dette skjer jo ikke! Men hvorfor slutter det ikke? Det må slutte. Jeg vil våkne nå. Våkne i den deilige senga, pakket inn i dyna. Sukke lettet fordi det er over.

Pappa kremter igjen. Han bryter meg ut av tankene. "Ehm. Jeg får bare gjøre dette nå. Det finnes helt sikkert en bedre tid, men jeg vil ikke vente lenger." Pappa trekker unna stolen, og setter seg ned på kne.

Nei. Du kan ikke! Du kan ikke gjøre dette mot meg!

"Eleanor Bergland, vil du gifte deg med meg?"

-

-

-

Dan dan da!!!
Noen tanker dere vil dele?

Har ikke noe å si, så jeg skal la dere være nå.
Kisses