Hvem skulle trodd at gutten som ble kastet ut av klasserommet for å ha kalt læreren noe stygt, og nesten havnet i en slåsskamp, sitter nå på en benk i en park for pensjonister? Jeg blunker flere ganger, nesten for å sjekke om jeg ser syner.
"Jackson?" får jeg fram. Jeg holder hånden flaut foran munnen når han ser på meg. Han har ingen spesiell reaksjon, bare stirrer.
"Hvem er du?" spør han og klør seg i bakhodet.
Jeg ruller med øynene, setter meg på andre siden av benken, så langt unna ham som mulig. "Madison. Vi sitter sammen i klassen," mumler jeg og ser ut mot utsikten.
"Å, du er hun kjedelige jenta," sier han og setter seg mer til rette.
Jeg ser på ham, forvirret. Hvordan kan han vite at jeg er kjedelig? Jeg har jo aldri snakket med ham før.
"Madison," sier han, som om han leser tankene mine. "Du kjeftet på meg for at jeg ikke regnet matte, og satt alene. Du må jo være kjedelig."
Jeg blir nesten stum, men klarer å heve et øyenbryn. "Jeg er ikke kjedelig," presser jeg ut, og krysser armene. Jeg hater at folk som ikke kjenner meg dømmer meg.
"Vel, jeg er den nye naboen din," sier han plutselig. "Jeg ser hvor stusselig og grått det er hjemme hos deg."
Det stikker. Jeg visste ikke at han var naboen, men jeg hadde hørt at huset vårt nærmest speilet et som nylig var solgt. Jeg kan ikke hjelpe at det er stille hjemme hos oss. Mamma jobber mye, og Caleb er ute med venner hele tiden.
*
"Visste du at Jackson er den nye naboen vår?" spør jeg Caleb.
Han svarer uten å ta blikket fra TV-en, "Ja, jeg visste han bodde i nabolaget." Jeg nikker, men skjønner at han ikke er særlig interessert.
"Men hvor flyttet Herr og Fru Walker?" spør jeg, prøver å dra samtalen videre.
"Til et gamlehjem. De er gamle," mumler Caleb og skrur opp lyden på TV-en. Jeg sukker, gnir meg i øynene og gir opp. "Denne serien er kjedelig," klager jeg, tar fram mobilen og sjekker meldinger.
"Du forstyrrer meg," sier Caleb uten å se på meg. Jeg himler med øynene og reiser meg. "Jeg går og legger meg," mumler jeg og går opp på rommet.
Jeg legger meg under dynen, men tankene mine vandrer. Hvorfor var Jackson i parken? Hvem er han egentlig? Hvordan kan en gutt med et så dårlig rykte på skolen være så rolig?
Jeg skyver tankene unna. Nå er det på tide å sove.
Side 4
YOU ARE READING
Fuck off I want you
Romance«Du er ikke som alle andre» 17 år gamle Madison Williams går i gjennom en sorg bare en som har mistet noen kan føle på. I etterkant har hun slitt med å finne sin mening med livet, og hva som gjør henne lykkelig. Hvem skulle tro at skolens drittsek...
