U promised

del 19

kom inn døra, og tusen stikk for igjennom meg da jeg så det... ''fyfaen...! helvete!'' '

(fortsatt Isac's pov)

jo... du skjønner, jeg var hos Elena hele tiden mens hun var på sykehuset. så måtte jeg på turne... den første tiden så skrev je veldig mange tweets til hun om at hun måtte bli frisk og våkne snart (og jeg mente det!) Men etter en stund, fikk jeg ikke lov til å holde på med mpbilen mer, for pappa sa at jeg måtte konsentrere meg om karrieren min og ikke Elena akkurat den tiden (jeg klarte aldri å konsentrere meg onkli når jeg bare tenkte på hun)... det gikk flere uker... jeg fikk ikke se et bilde av hun engang... og sakte men sikker begynte jeg og glemme hun, siden musikken var på punkt... jeg hadde glemt hun... men ikke helt! det eneste jeg klarte å tenke når jeg husket hun var at hun har vært i koma så lenge at hun sikkert har glemt meg. eller ikke liker meg mer.... å det fikk meg til å glemme hun mer... plutselig møtte jeg en annen jente. hun het Ingrid... vi hadde ikke forhold eller noe... men vi holdt på som smått...ughh! heldigvis kom vi ikke så langt til et forhold... å det er jeg glad for! en dag (når jeg hadde fått tilbake mobilen) bladde jeg igjennom instagram å så det bildet Mia hadde lagt ut... da kom jeg på alt når jeg så Elena på bildet. jeg sendte flere tweets til hun, med håp på at hun så det.

jeg bare dro fra Ingrid da jeg fant ut at Elena var våken og frisk igjen. så jeg sa ingenting til hun eller noe, bare dro uten forvarsel på hvor jeg skulle... så nå lurer hun nok på hvor jeg er... 'faktisk er jeg nærmere deg en du tror...' tenkte jeg for meg selv... hun sto med kofferten sin og ventet på et fly...men, hva gjør hun her? nei Isac! du har ikke tid til å tenke på det nå!

''isaac?'' hørte jeg Elena sa til meg og ristet i hånden min. jeg har vist vært i tenke land... ''umh! ja? høh?'' svarte jeg kort tilbake å ristet på hodet. ''hva tenker du på?'' spurte hun meg mens jeg så meg rundt. ''ingenting! kom, nå går vi til flyet!'' sa jeg tilbake. hun bare nikket og begynte å gå sakte.

SHIT! vi må forbi Ingrid for å komme til flyet vårt... vi begynte sakte å gå, plutselig så bare tok jeg tak i hånden til Elena å begynte å å fortere idet vi kom nære Ingrid.

'isaaac!!' hørte jeg nopen rope og kom løpende mot meg... faen!

''hvor har du vært?! du måtte ha sagt ifra hvor du dro og hvor lenge! jeg har savna deg joo! '' sa Ingrid mens hun hoppet på meg og kysset meg myyye på kinnene... ''eehm...' var det eneste jeg fikk til å si. jeg så at Elena sto å måpte i sidesynet mitt.

''du bare dro! jeg ble redd for deg gutten miin!'' fortsatte hun og gikk ned fra meg.

å der var Elena borte..! HVA HAR DU ROTET DEG OPPI NÅ DA ISAC!!

'' jeg vil ikke ha noe å gjøre med deg mer! kom deg vekk fra meg! jeg ELSKER FAKTISK NOEN ANDRE!'' brølte jeg mot Ingrid å la eksta trykk på 'elsker faktisk noen andre'. det var egentlig godt å si det til hun... jeg fikk aldri samme gnist med Ingrid som jeg alltid får med Elena... men nå har jeg jo ødelagt alt...

jeg løp bort fra Ingrid som også sto å måpte. jeg sprang til flyet og braste inn. nå var det bare å finne ut hvor Elena sitter...

jeg hadde gått rundt hele flyet. men ingen Elena å se... jeg var ved enden av flyet og gikk tilbake til utgangen. DER! Elena sitter ved et vindu med ørepropper og ser ut vinduet mens hun gråter... jeg så hun tokk opp mobilen sin. hun så nok på noe, for plutselig begynte hun å gråte mer...

jeg gikk sakte til hun og satt meg vedsiden av hun. hun så at jeg kom, men så uansett ikke på meg... hun var på instagram. hun så også på den kommentaren jeg hadde skrevet på bildet til vennina Mia..

'' var det derfor du skrev '' jeg har SÅ mye å forklare deg! pliss! du vet jeg elsker deg, Elena min!'' og på melding ''husk; jeg elsker deg!'' fordi du hadde vært utro?! derfor skrev du HUSK jeg elsker deg!? hvorfor Isac? hvorfor...? mens jeg har lugget syk, har du holdt på med noen andre?'' sa hun på gråten og sukket. hun visste meg instagram kommentaren, og meldingen. jeg kjente all skyldfølse kom opp, og alt jeg hadde gjort mot Elena... 'hvorfor isac? hvorfor...?' var det eneste som kom i hodet...

så var det å fortelle og forkare alt... kanskje miste min eneste også... ønsk meg lykke til.