U promised

Del 12

"ELENA? går det bra?!" Ropte jeg. Jeg sprang opp til hun. Hun lå helt stum nede på gulvet. Tårer falt fra øynene. Jeg så inn på rommet igjen. Faen!
Moren til Elena hadde, en kniv stukket i magen... Mens Faren, lå nede på gulvet med en pistol noen meter unna han... Wft? Hvorfor gjorde de dette?! "Elena kom! Du kan ikke ligge å se på dette!"
Sa jeg til Elena mens jeg strøk henne på ryggen. "Hjelp meg" sa Elena. Jeg løftet henne opp, hun la hodet sitt godt inn i brystet mitt. Det var beroligende. Hun begynte å hulke og hoste. Stakkar jenta mi... "Kom, vi tar med de siste tingene dine, ringer politiet og drar. Ok?" Spurte jeg. "Ja..." Svarte Elena i brystet mitt. Vi gikk tilbake til hennes rom å tokk med resten av sakene. Så gikk vi ned til 1. Etasje og ringte politiet. De kom rask. Det stormet mange menn inn og opp til rommet. Jeg og Elena fikk bare dra, så tokk de av seg resten.
Vi ringte sjåføren min å fikk oss tilbake til hotellet.

WOW! Det sto hundrevis av fans utenfor! Jeg så på Elena, jeg så at hun ikke liktet det nå... Vi gikk ut av bilen og mange jenter kom løpende mot oss. Vaktene stoppet de. Alle ropte om bilde, autograf og masse spørsmål. Jeg så at Elena var VELDIG ubekvem! Men hallo! Hun hadde nettop sett foreldrene død!
"SORRY FOLKENS! JEG HAR VIRKELIG IKKE TID NÅ! HADE!" Ropte jeg. Så tok jeg hånden til Elena og sprang inn. Vaktene tok tingene til Elena. Vi kom inn til hotell rommet. Elena sprang å la seg i sengen med hodet godt nedi puten. Jeg gikk til hun, strøk hun på ryggen. "Hvordan går det gullet?" Spurte jeg kjærlig. Hun reiste seg i sittende stilling.
"Jeg vet at foreldrene mine ikke brydde seg om meg, og at de bare var fæle... Men å se de sånn bare funka ikke!" Sa hun tilbake. Jeg skjønner jo det!
"Jeg skjønner kjære deg, du skal flytte til meg nå, så skal vi ta vare på deg og alt kommer til å gå bra. Jeg lover!" Sa jeg og tørket bort tårene som rant. Jeg løftet opp ansiktet hennes og kysset henne. Hun sluttet å gråte nå.
"Lover du?" Hvisket Elena til meg.
"Jeg lover" hvisket jeg tilbake.

Det banket på døren. Det hadde gått 2 timer siden vi kom tilbake, så vi lå i sengen, så på TV og spiste godteri. Jeg gikk å åpnet døren. Det var pappa...
"Pakk salene deres nå! Fort dere!"
"Hva skjer, pappa?!"
"Vi må dra,NÅ!"
"Hæ?why?"
"Bare pakk og kom til lobbyen om 5 min!"
"Men pappa! Vi må si deg og mamma noe!"
"Vi har ikke tid Isac!"
"MOREN OG FAREN TIL ELENA HAR TATT SELVMORD! DE VAR PÅ ROMMET SITT NÅR VI SKULLE HENTE SAKENE TIL ELENA!!"
"Hva? Hvordan går det Elena?"
"Bra...."
"Vi snakker på flyet! Kjapp dere nå!"

Pappa var stressa! Hva var det nå da?!
"Tror vi må begynne å pakke Elena, pappa er virkelig stressa... "
Sa jeg til Elena som så på TV.
"Ja jeg så det, hah" fniste Elena. Hun var så søt der!

Vi hadde pakket ferdig og var nå på fly plassen. Jeg og Elena sto å ventet på pappa som kjøpte bilettene til Finland... Hva var det som hastet sånn?!

"KOM!" Brølte Pappa fra trappen inn til flyet. Ojj! Jeg og Elena hadde sovnet på hverandre. "Elena? Vi skal dra nå" sa jeg å prøvde å vekke velse jenta mi.

Vi gikk inn på flyet til der mamma, pappa og ava satt. Pappa og mamma var veldig triste... Ava, jeg og Elena visste ikke hva det var...
"Pappa? Hva er det? Hvorfor måtte vi dra nå??" Spurte jeg om håp på at han skulle svare nå...
"Vi snakker om dette når vi kommer til Finland..."

Elena så på meg rart. Vi visste ikke en ting... Det var så dårlig gjort...
Jeg la Elena mot meg, så nå lå hun på brystet mitt. Alt føltes så riktig med hun! Ingenting kom i veien nå! Eller... En ting...
Hva er det mamma og pappa ikke vil si oss...?