U promised

Del 14

Sorry for lite opptadering idet siste, men blir nå😊

~~~~~~~~
'Isac pov'

Jeg våknet, det var hvitt overalt. Hvor var jeg? Jeg så rundt meg. En maskin, en tv, et bad, en seng... Jeg lå i en seng med sykehus kjole som jeg kaller det... Er jeg på sykehus?

Plutselig kom en mann inn, med hvit frakk... Han ser meg, men idet han så meg så ble han vendt til et sjokk, og åpnet døren og sprang ut igjen... Hva?
Etter noen minutter, braser han inn igjen. Etter han kom det 3 andre personer. jeg så litt uklart, så jeg så ikke hvem det var enda. Plutselig ser jeg noe kjent!

"MAMMA, PAPPA, AVA!"ropte jeg.* host host* jeg fikk utrolig vondt i halsen idet jeg ropte...
"Isaac! Går det bra med deg?! Vi trodde du koms til å dø!" Sa mamma redd i stemmen.

(Isac = I. Linda=L
I: Hva? Hvorfor er jeg her? Hva har skjedd? Skal ikke jeg være på vei til Finland nå?!
L: guttenmin. Du husker vel ikke noe?
I: hæ?! Nei! Hva da?
L: vi var i fly ulykke... Du datt ut av vinduet, så du blødde veldig mye i hodebunnen, men Elena rakk å ringe ambulansen, så de kom i full hast med helikopter...
I: Elena!! Hvor er hun?
L: Isac, hør her! Du har vært borte lenge...
I: hvor lenge...?
L: du har vært i koma i 2 måender....
I: hvor er Elena?!
L: hun er fortsatt i koma... Legene er ikke sikker på om hun kommer til å overleve...
I: akuratt det samme de sa om meg ja! Men se! Jeg er våken! Jeg må se henne!
L: du må ligge i ro Isac!
I: du lege!!!
L: Isac! Ro deg ned!
I: jeg MÅ se henne før det er forsent! Men du bryr deg jo tydligvis ikke...

Mamma gikk ut... Kanskje jeg var litt hard mot hun? NEI! Hun skjønner bare ikke at Elena er det jeg bryr meg om nå! Jeg må se henne! Hun reddet meg, og hun kan bare ikke dø fra meg nå! Jeg MÅ møte henne før det er forsent!

Legen som var her tidligere kom inn igjen.. Nå vil jeg helst ikke høre dårlige nyheter!

" du må holde deg rolig Isac! Du kan ikke holde på å vase rundt her nå..."
Sa legen... Ååh!! Ingen skjønner en dritt her jo!

" da får jeg vel gå selv da..." Sa jeg bestemt å begynte å trekke av meg alle snorer på meg. Jeg satt meg opp og føttene på gulvet. Idet jeg skulle reise meg tokk noen skuldrene mine å dyttet meg bakover i sengen. Pappa...

" hva er det?!" Freste jeg mot pappa.
"isac! Du må holde deg rolig!" Ropte pappa bestemt mot meg. Men faen! Ingen skjønner noe! Hva feiler det de?!
Jeg ble så sur at jeg snudde meg å slo til pappa så han datt. Jeg skulle til Elena! Nå!

Nå hadde jeg sjangsen til å gå til Elena! Alle sprang bort til pappa så... Jeg reiste meg, men var veldig ustødig... Men det brydde jeg meg ikke noe om nå! Jeg vet ikke hvor Elena var... Så jeg så igjennom alle dørene til forskjellige rom, for å finne hun... Hahah jeg er desp...

DER! Nå fant jeg ENDELIG rommet til Elena!
"elena!" sa jeg litt høyt. hun svarte seffølgelig ikke... jeg gikk å satte meg på en stol ved sengen. jeg kjente jeg ble veldig svimmel... Jeg tok hånden til Elena å klemte den hardt. " Elena plis! Våkne fort! Jeg kan ikke leve denne gale verden uten deg! Du har kommet inn i hjertet mitt så fort på så liten tid! Jeg Elsker deg Elena!" Sa jeg til hun å kysset hun på kinnet. Jeg satt bare å så på hun, hun var så pen!

Der sovna jeg... I stolen mens jeg holdt hånda til Elena.

Jeg våknet av legen min igjen... ÅÅH!
"isac kom nå! Du må ha medisinene dine!"
"Kom med di da..." Freste jeg tilbake med skikkelig bitch-blikk...
"Isac kom nå meengang!"
"Blæh" sa jeg bare tilbake... Legen kom mot meg... Han tokk hånda mi å begynte å dra meg ut... For en lege!
"Javel javel! Bare vent 3 sek!"
"Fort deg! Jeg står her å teller... 1..."
Gaaad!! Jeg hater dette sykehuset!!! Jeg gikk mot Elena. Jeg gidde hun en god klem og tokk hånden hennes

" Elena du klarer dette! Jeg bare vet det!" Mer klarte jeg ikke å si før den hersens legen avbrøt...
"2...." GAAAD!!! Han gjorde meg til vannvitt!
" du klarer dette jenta mi! Jeg har troen på deg! Husk at jeg Elsker deg!" Hvisket jeg i øret mens jeg klemte. Jeg gikk ut av klemmen og kysset hun svakt på munnen. "3! Isac kom nå!"
I det jeg slapp hånden hennes, rørte hun den!

ELENA?!